| Tittel | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
|---|---|---|---|
| Anmeldelse av Elisabeth Leinslie i Dagsavisen av Det Norske Teatrets produksjon "Richard II" (2005) | 19. nov. 2005 | Last ned |
Richard II
Richard II (2005) var en teaterproduksjon av Det Norske Teatret. Richard II var basert på et skuespill av William Shakespeare, The Life and Death of King Richard II. Produksjonen ble satt opp på Det Norske Teatrets Prøvesal.
Regissør var Stein Winge. Han hadde regissert samme stykke på Teatret på Torshov i 1984.
Ingunn Beate Øyen spilte tittelrollen. Hun fikk Heddaprisen 2006 i klassen for beste kvinnelige hovedrolle.
Richard II hadde i nypremiere på Det Norske Teatrets Scene 2 i 2007, 14 forestillinger.
Richard II var den første forestillingen i Det Norske Teatrets planlagte serie med alle Shakespeares Rosekrig-dramaer. Alle skulle regisseres av Winge. Richard II ble vist i 2005 og 2007, Richard III i 2007 og Henrik IV i 2008. Henrik V og Henrik VI var planlagt satt opp i 2009, men teatret avsluttet serien etter Henrik IV.
Informasjon
(Objekt ID 29570)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 18. nov. 2005 |
| Produsert av | Det Norske Teatret |
| Basert på | Richard II av William Shakespeare |
| Publikum | Voksne |
| Antall publikum | 4679 |
| Antall hendelser | 44 |
| Språk | Nynorsk |
| Emneord | Teater, Tragedie |
| Spilleperiode | 18. nov. 2005 |
| Spilletid | 2 timer 15 minutter |
| Nettsted | DET NORSKE TEATRET |
Ingunn Beate Øyen vant Heddaprisen 2006 i klassen for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Kong Richard.
Heddajuryen oppga følgende begrunnelse:
"Årets vinner har spilt en rekke ulike roller ved det teatret der hun stort sett har vært etter endt teaterskole, og har med like stor dyktighet tolket klassikere som Shakespeare og samtidsdramatikere som Jon Fosse. Hun har spilt milde kvinner som Celia i Som du vil og sterke kvinner som Jeanne d’Arc. Men hun får prisen for sin nyanserte og overbevisende tolkning av en mann - en mektig, men svak og mangslungen mann.
Prisen for beste kvinnelige hovedrolle går til Ingunn Beate Øyen for hennes fremstilling av kong Richard II på Det Norske Teatret."
KILDER:
Årsmelding Det Norske Teatret
Repertoar på Det Norske Teatret 1913-2014. Overlevert Sceneweb 2015-09-08.
Heddaprisen, heddaprisen.no, 27.11.2014, http://heddaprisen.no/pub/heddaprisen/archive/?aid=771
Det Norske Teatret, detnorsketeatret.no, 27.11.2014, http://detnorsketeatret.no/index.php?option=com_play&view=play&playid=346
| Navn | Rolle |
|---|---|
| William Shakespeare | – Dramatiker |
| Edvard Hoem | – Gjendiktning |
| Stein Winge | – Regi |
| Anton Jawdokimov | – Musikk |
| Ola E. Bø | – Dramaturg |
| John Kristian Alsaker | – Scenografi |
| John Kristian Alsaker | – Kostymedesign |
| Igor Zamarajev | – Lyd |
| Franz David | – Lysdesign (2007) |
| Terje Wolmer | – Lysdesign |
| Sverre Bentzen | – Skuespiller (John of Gaunt, Hertug av Lancaster, onkel til Richard II og far til Bolingbroke 2007) |
| Øyvin Berven | – Skuespiller (Thomas Mowbray, hertug av Norfolk, Kong Richard IIs mann) |
| Ståle Bjørnhaug | – Skuespiller (John of Gaunt, hertug av Lancaster, onkel til Richard II og far til Bolingbroke 2005) |
| Heidi Gjermundsen Broch | – Skuespiller (Dronning Isabel, dotter av Charles VI, Konge av Frankrike. Gift med Richard II 2005) |
| Svein Erik Brodal | – Skuespiller (Biskopen av Carlisle, Kong Richard IIs mann 2005) |
| Torbjørn Eriksen | – Skuespiller (Hertugen av Aurmerle, son av Hertugen av York. Jarl av Rutland. Søskenbarnet til Richard II og Bolingbroke. Richard IIs mann) |
| Torgeir Fonnlid | – Skuespiller (Lord Ross, Bolinbrokes mann 2007) |
| Charlotte Frogner | – Skuespiller (Dronning Isabel, dotter av Charles VI, Konge av Frankrike. Gift med Richard II 2007) |
| Ulrikke Greve | – Skuespiller (Bagot, Kong Richard IIs eidsvorne mann) |
| Jon Eivind Gullord | – Skuespiller (Henrik Bolingbroke, son til John av Gaunt, hertug av Hereford og arving til farens hertugdømme Lancaster. Blir i løpet av stykket Kong Henrik IV) |
| Unn Vibeke Hol | – Skuespiller (Green, Kong Richard IIs eidsvorne mann / Ei hoffdame) |
| Paul Åge Johannessen | – Skuespiller (Lord Ross, Bolinbrokes mann 2005) |
| Jorunn Kjellsby | – Skuespiller (Hertuginna av Gloucester) |
| Liv Landmark | – Skuespiller (Hoffdame) |
| Magne Lindholm | – Skuespiller (Lord Willoughby, Bolinbrokes mann) |
| Trini Lund | – Skuespiller (Ein gartnar 2007) |
| Hilde Olausson | – Skuespiller (Bushy, Kong Richard IIs eidsvorne mann / Andre gartnar 2005) |
| Kari Onstad | – Skuespiller (Hertuginna av York, gift med Hertugen av York og mor til Aumerle) |
| Bernhard Ramstad | – Skuespiller (Biskopen av Carlisle, Kong Richard IIs mann 2007) |
| Lars Melsæter Rydjord | – Skuespiller (Henrik Percy, kalla Harry Hotspur, son til Jarlen av Northumberland 2007) |
| Bjørn Sundquist | – Skuespiller (Hertugen av York, bror til John av Gaunt, onkel til både Richard II og Bolingbroke, og far ti hertugen av Aumerle) |
| Reidar Sørensen | – Skuespiller (Jarlen av Northumberland, Bolinbrokes mann 2005) |
| Nina Woxholtt | – Skuespiller (Bushy, Kong Richard IIs eidsvorne mann / Andre gartnar 2007) |
| Kalle Øby | – Skuespiller (Jarlen av Northumberland, Bolinbrokes mann 2007) |
| Ingunn Beate Øyen | – Skuespiller (Richard II, soneson av Kong Edvard III og son av Edvard, "The Black Prince") |
| Tor Arne Brekne | – Statist (2005) |
| Per Hvide | – Statist (2005) |
| Bent Lunde | – Statist (2007) |
| Erland Røberg Hansen | – Statist |
| Marius Leknes Snekkevåg | – Statist |
| Pål Gjertsen Steinsvik | – Statist (2007) |
| Tonje Reksten | – Maskedesign |
| Terje Skonseng Naudeer | – Regiassistent |
| 27. sep. 2007 – Scene 2, Det Norske Teatret | Nypremiere |
| 18. nov. 2005 – Scene 3 (tidligere Prøvesalen), Det Norske Teatret | Premiere |
Elisabeth Leinslie, Shakespeare ned fra tronen, 19.11.2005, Dagsavisen [Oslo]:
"Publikum plasseres på selve spillplassen. Det klassiske skillet mellom scene og sal er opphevet. [...] Publikum tildeles videre en viss makt ved å fungere som indirekte medspillere (folket av England) og nøytrale vitner til kong Richard IIs påtvungne detronisering. Dette er godt tenkt, men det blir noe utydelig da Winges regi legger opp til en beskjeden utnyttelse av situasjonen. [...] Øyen, Bjørnhaug og Sundquist står for de fleste høydepunktene i Richard II. En forestilling som ender i kategorien 'sprikende', en kategori som i dette tilfellet beveger seg mellom de store prestasjonene og likegyldig teater."