Fatzer

Fatzer (2012) er en teaterproduksjon av Transiteatret-Bergen/Tore Vagn Lid. Fatzer er en re-konstruksjon av Bertolt Brechts myteomspunne "Fatzer-Kompleks".

Regissør var Tore Vagn Lid.

Anført og motivert av lederen Johann Fatzer, har et lite "team" på fire desertert fra en desperat og tapende frontlinje. Fra sitt alt for trange skjulested venter de på en sosialistisk omveldtning. Forløsningen lar vente på seg, politisk kamp blir til eksistenskapmp, og ventingen til en kamp om livet.

Informasjon

(Objekt ID 28898)
Objekttype Produksjon
Premiere 25. mai. 2012
Produsert av Transiteatret-Bergen
Coprodusenter Nationaltheatret, Rogaland Teater, Arts Printing House, Festspillene i Bergen
Basert på Fatzer av Bertolt Brecht
Publikum Voksne
Språk Norsk
Emneord Teater, Politisk teater
Spilleperiode 25. mai. 2012  
Nettsted NATIONALTHEATRET
Les mer

På hjemmesiden til Transiteatret- Bergen står det blant annet følgende om Fatzer:

"Transiteatret-Bergen står i 2012 foran en av sine absolutt største satsninger på flere år: Re-konstruksjonen og den nordiske uroppførelsen av Bertolt Brechts myteomspunnede "Fatzer-Kompleks." Versjonen som vi nå sitter med, er forberedt og arbeidet intensivt med over flere år, og vil i praksis fremstå som et helt nytt stykke(!) av Bertolt Brecht når det i 2012 får sin premiere under Festspillene i Bergen.

Bertolt Brecht beskrev sine nedtegnelser om «egoisten Johann Fatzer» som noe av det fineste han hadde skapt, men han ble aldri ferdig. Brecht etterlot seg nesten 500 sider med sceniske utkast, korpartier og tekst som handler om hvordan jakten på individuell nytelse truer samhandling og solidaritet. En av Brechts mest brutale og potente skisser, skapt i en eksistensiell brytningstid mellom politisk forpliktelse og individuell selvrealisering, mellom nytelse og ansvar, seksualitet og solidaritet.

Historien, eller snarere historiene om "egoisten Johann Fatzers undergang" er i utgangspunktet lagt til slutten av første verdenskrig. Anført og motivert av lederen Johann Fatzer, har et lite "team" på fire desertert fra en desperat og tapende frontlinje. Fra sitt alt for trange skjulested venter de på en sosialistisk omveldtning. Forløsningen lar vente på seg, politisk kamp blir til eksistenskapmp, og ventingen til en kamp om livet.

Ved siden av en rekke andre kritikerroste prosjekter gjennom Tt-Bs over 12 år lange virke, vil dette være tredje gangen Tt-B gir seg i kast med de ukjente sidene av Brechts forfatterskap. De to første forsøkene utmerket seg med en invitasjon - som første norske teaterprosjekt noensinne - til Salzburg Festspillene med Die Massnahme, og med Mann=Mann gikk Heddaprisen til Transiteatret-Bergen."

Fatzer av Transiteatret-Bergen/Tore Vagn Lid ble støttet av Utenriksdepartementet (reisestøtte-Scenekunst).

Spilleplan
7. des. 2012Bakscenen, Nationaltheatret gjestespill
6. des. 2012Bakscenen, Nationaltheatret gjestespill
23. jun. 2012 kl. 17:30 – Theatersaal, Ringlokschuppen Mülheim Forestilling
22. jun. 2012 kl. 17:30 – Theatersaal, Ringlokschuppen Mülheim Forestilling
30. mai. 2012 Forestilling
29. mai. 2012 Forestilling
28. mai. 2012 Forestilling
27. mai. 2012 Forestilling
26. mai. 2012 Forestilling
25. mai. 2012 Norgespremiere
Festivaler (2)
Fatzer Tage 22. jun. 2012
Festspillene i Bergen 25. mai. 2012
Presseomtale

Skribent og dato ukjent, Berliner Tagespiegel [Berlin]:
«I det hele tatt sørger Lids fengslende og godt timede iscenesetting for at gode gamle Brecht ikke blir et støvete tese-teater, men snarere et duggfriskt politisk teater, uten alt det krampeaktige som man stadig må lide seg gjennom i det tyskspråklige teaterrommets forsøk på å bli politisk.»

Skribent og dato ukjent, Kulturkenner.de [Berlin]:
«Tore Vagn Lid benytter seg ikke bare av Brechts tekster og metoder, men transporterer dem til vår samtid og gjenoppdager dem for vår verden. Mot tidens allesteds nærverende følelse av maktesløshet, får Brechts scener om revolusjonære bevegelser som går til grunne en ny dynamikk»


Skribent og dato ukjent, Theater der Zeit [Berlin]:
«En skarpsindig analyse av vår tid, som i et Norge tilsynelatende uten kriser evner å gi krisen et språk.»