the tangible

Som utgangspunkt for denne forestillingen dro tg STAN til «Den Fruktbare Halvmåne» (Al Hilal Al Khaseeb), det enorme halvmåneformede området hvor jordbruket oppsto rundt 8000 år f.Kr, og som i dag omfatter landene Egypt, Israel, Palestina, Libanon og deler av Tyrkia, Syria, Jordan, Irak, Kuwait og Iran. Med utgangspunkt i dette landskapet og med utøvernes egne erfaringer som kildemateriale, skapte de forestillingen the tangible.

I BIT Teatergarasjens program kunne man lese følgende om forestillingen:

"Uten å bli neo-orientalsk blir dette en kjærlighetserklæring til den tross alt levende, men skadde, overtrampede og misbrukte sivilisasjonens vugge. Med Palestina som episenter, blir the tangible en refleksjon som overskrider meninger, mer et abstrakt og personlig vitnesbyrd om folk enn om partier, snarere om tap og grusomhet og deres motsetninger enn om synspunkt. Forestillingen springer ut av stedene og aktørenes virkelighet. Bagdads Danteske virkelighet, Beiruts tårer og Palestinas raseri er fattige metaforer, og kanskje er det helst da at dans, musikk og bilder er kraftigere kunstneriske uttrykk - skjønt det er enda ikke sikkert at ordene kommer til kort."

I starten av en tg STAN-produksjon er det vanligvis en tekst, men ikke denne gang. Det medvirker tre dansere - fra Norge, Canada og Italia, tre skuespillere - fra Syria, Palestina og Belgia og to billedkunstnere fra Palestina. Musikken er av Checkpoint 303, Mesh Kerbaj, Ramallah Underground, Glenn Gould, Nina Simone, George Wassouf, Burial, Vex’d, John Zorn, Nasseer Shamma, Rima Khcheich, Karlheinz Stockhausen, og tekstmaterialet av John Berger, Etel Adnan, Abbas Beydoun, Samih Al-Qasim, Zakariah Tamer.

«Dagen etter fulgte jeg ham til ruinen. Det var flere episentre der alt hadde blitt redusert til støv, omgitt av bittesmå fragmenter. Bortsett fra rør og ledninger var det ingen gjenkjennbare objekter igjen. Alt som hadde blitt samlet i løpet av livet, var forsvunnet uten spor, hadde mistet sitt navn. Et hukommelsestap ikke av det mentale slaget, men i det følbare.»

(A til X, John Berger).

the tangible hadde verdenspremiere våren 2010 på BIT teatergarasjen i Bergen.

KILDER:

BIT Teatergarasjen vårprogram 2010, 04.08.2010: http://www.bit-teatergarasjen.no/article/301

Black Box Teater, www.blackbox.no, 16.10.2018, http://www.blackbox.no/tittel/the-tangible/

tg STAN, stan.be, 15.10.2010: http://www.stan.be/content.asp?path=z3f9g534

"Det er dette følbare, dette som er kunstens vesen, som forestillingen søker etter. Eller famler etter. the tangible begynner med at de tre danserne gjør sine første, spede, forsiktige bevegelser rundt på scenegulvet. Skuespillerne står rundt dem og ser på, langs store skjermer bak og på sidene som viser noen mørke, uklare projeksjoner. Det er som om danserne leter etter noe, en begynnelse. Alt vi hører er deres pust og lyden fra vifta til projektoren i taket. Det er som de lærer kroppene sine å kjenne. Kroppene før omgivelsene. De er dypt konsentrerte og enser ingen andre enn seg selv."

Erlend Røyset, Ikke hat og hevntørst, men tomhet, Scenekunst.no http://www2.scenekunst.no/egenkritikk_7116.nml, publisert 20.04.2010