Duet

I forestillingsprogrammet til BIT Teatergarasjen skriver Karen Foss dette om Duet:

"På hvilken måte får en bevegelse betydning? Komposisjonen i kveldens forestilling tar hensyn til dansernes improvisatoriske evner. Det er lagt inn strekk av tid, hvor danserne må improvisere hver kveld. De arbeider over bestemte oppgaver, som for eksempel å forholde seg til musikken eller bearbeide bestemte bevegelser. Hver kveld vil det oppstå muligheter som kun vil forekomme denne ene gangen. Dette er blant annet en måte å nærme seg usikkerheten på.

I tillegg har det vært arbeidet med brudd i tid og rom kontra vedvarende tid, samt med bilder med ordet "forherligelse" i seg. Ved å sette streng form opp mot personlige øyeblikk oppstår det noe som interesserer meg.

Dans og musikk er nesten uløselig knyttet sammen, i scenisk sammenheng. Likevel er de selvstendige, med hvert sitt vesen. Dans har en tilstedeværelse som noen ganger er lettere å få øye på når bevegelsene gjøres i stillhet. Musikk kan være toneangviende for hva jeg oppfatter i en danseforestilling.

Ved å bytte musikk hver kveld tvinger jeg danserne og mitt eget oppfattelseøye til å åpne for andre muligheter enn de forutsigbare."

Videre skriver hun at slutten har en koreografert dans til det samme musikkstykke for å få stabilitet.

Kilde:

Forestillingsprogram, Duet, 1994, BIT Teatergarasjen