Tittel | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
---|---|---|---|
Artikkel av Elisabeth Leinslie i Black Box Teaters høstprogram 2005 om Balteatret og Verk Produksjoner | aug. 2005 | Last ned |
Andevariasjonene
Andevariasjonene (2003) var en teaterproduksjon av Verk Produksjoner. Andevariasjonene var en Norgespremiere basert på et skuespill av David Mamet, The Duck Variations. Produksjonen hadde premiere på Parkteatret i Oslo, en scene Black Box Teater benyttet mens de bygde teater i Marstrandgata.
Informasjon
(Objekt ID 1942)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 1. okt. 2003 |
Produsert av | Verk Produksjoner |
Basert på | Andevariasjonene av David Mamet |
Publikum | Ungdom, Voksne (fra 16) |
Språk | Norsk og Svensk |
Emneord | Teater, Drama, Fysisk teater |
Spilleperiode | 1. okt. 2003 — 16. feb. 2008 |
Spilletid | 1 time |
Krav til spillested
Minste scenebredde | 8m |
Minste scenedybde | 8m |
Minste takhøyde | 3m |
Blending | Ja |
Opprigg | 60 Minutter |
Nedrigg | 45 Minutter |
Publikum | 200 |
Andre | Hvitt gulv, evnt. med hvite dansematter. |
Kompaniet skriver om produksjonen:
"I Andevariasjonene av David Mamet/Verk Produksjoner sitter to menn på en benk i en park. Deres konversasjon handler tilsynelatende om endenes sexliv, men snart avslører de sine tanker om naturlover, vennskap og døden. Stoffet er lett og fragmentarisk, de to stemmene er som én.
Verk tok Mamets anvisninger på alvor og dyrket det enkle og direkte i Andevariasjonene. Alt var skjært ned til det essensielle; nemlig nærvær og møtet mellom to mennesker, liksom mellom skuespillerne, publikum og teksten, akkompagnert av jazzmusikk.
Scenerommet var en hvit firkant/hvitt gulv, en lysring innsirkler store deler av denne hvite flaten. På hver side av lysringen står to 70-talls salongstoler, bak til venstre ett lerret med lysbilder av ender - senere i forestillinger får vi et lysbildeshow, midt på bak en halvtørr kvist og grønne ballonger. Lys i grønn, hvit, gul, rosa blinker rolig på bakre del av scenen. (...) Platou (lyd) sitter på venstre side, utenfor det hvite gulvet.
Mennene skifter stadig skjorte - tilsynelatende ved start av ny variasjon. Spillestilen var en blanding av fysisk og episk stil."
KILDER:
Det Åpne Teater, detapneteater.no, 26.10.2010, http://www.detapneteater.no/pub/daat/forestillinger/?aid=579&cid=17&sac=all&viewall=1#daat
Verk Produksjoner, verkproduksjoner.no, 12.08.2010, http://verkproduksjoner.no/ / 20.09.2021, http://verkproduksjoner.no/the-duck-variations-2003/
Navn | Rolle |
---|---|
David Mamet | – Dramatiker |
Fredrik Hannestad | – Scenografi |
Anders Mossling | – Scenografi |
Joachim Hamou | – Kostymedesign |
Per Platou | – Lyddesign |
Fredrik Hannestad | – Skuespiller |
Saila Hyttinen | – Skuespiller |
Anders Mossling | – Skuespiller |
Saila Hyttinen | – Regiassistent |
16. feb. 2008 – Hallen, Det Åpne Teater | Forestilling |
15. feb. 2008 – Hallen, Det Åpne Teater | Nypremiere |
10. des. 2005 – Turbinehallerne | Forestilling |
23. okt. 2005 – Lille scene (Marstrandgata), Black box teater, Black Box teater | Forestilling |
22. okt. 2005 – Lille scene (Marstrandgata), Black box teater, Black Box teater | Nypremiere |
22. jul. 2005 | Forestilling |
14. mar. 2004 – Høstscena, Høst Scena (Høst Scena) | Forestilling |
28. okt. 2003 – Teaterhuset Avant Garden | Forestilling |
27. okt. 2003 – Teaterhuset Avant Garden | Forestilling |
4. okt. 2003 – Parkteatret Scene | Forestilling |
3. okt. 2003 – Parkteatret Scene | Forestilling |
2. okt. 2003 – Parkteatret Scene | Forestilling |
1. okt. 2003 – Parkteatret Scene | Norgespremiere |
Høst Scena | 14. mar. 2004 |
"Filosofiske gullkorn, klisjeer og meningsløsheter flettes til en sømløs og munter ordveksling. Lag legges på lag som i drømme: Fra and til menneske, fra jeger til andens skjebne, fra miljøvern til parkens benk. (...) Vi ler, undrer oss og prøver å konstruere en helhetlig mening fra et musikalsk sammensurium av pludder. Opplevelsen av ikke å forstå er både absurd, alvorlig og lattermild. De streber, vi ler av deres streben - og nettopp slik er livet." Frida Holsten Gullestad
"På eit underfundig og humoristisk vis søker dei to ved dammen etter både meining og sanning. Og sanneleg prøver dei ikkje å oppheve tyngdekrafta også! (...) Dei gir oss ei lågmælt, stillfarande og varm framsyning som i det ytre er ganske inkjeseiande, men der underteksten gir mat til uendelege assosiasjonar og ettertankar." Amund Grimstad. Klassekampen