Den dagen da håret brakk

Terje Nordby i artikkelen Miraklet på Bjølsen. Tanker rundt et møte med Dario Fo, i Norsk dramatisk årbok 1998:
"Høsten '83 hadde vi [...] et innbitt, men uklart mål. Vi ville treffe Dario Fo og lære av ham, med et prosjekt som forhåpningsfullt skulle utvikle seg til et teaterstykke. Utgangspunktet var en tekst jeg hadde skrevet med basis i en felles tema- og rammeide som dreide seg om en intrige i et landskap av prostitusjon og pornografi. [...] Resultatet var altså et førsteutkast til et teaterstykke, en slags tragisk farse, temmelig regelbundet og kronologisk oppbygget. Detaljene husker jeg ikke, og manuset ble gjenglemt på en eller annen togstasjon i Nord-Italia. Men da hadde samarbeidet med Fo tatt av. Historien var på full vei inn i andre sfærer.

Praktisk fungerte hans superviserende funksjon slik: Vi traff ham til verbale arbeidsøkter på restauranter og i hotellresepsjoner rundt steder der han turnerte: Padova, Monfalcone, Trieste og andre byer i Nord-Italia. Han kommenterte historien, kritiserte og foreslo alternative løsninger. Etter første dag synes vi han utelukkende hadde sagt geniale ting. Vi gikk derfor til andre dag med stor glød. Da hadde han glemt alt han hadde sagt dagen før, og når vi minte han på det syntes han det var trivielt og hadde større glede av å fabulere fullstendig på nytt. Nå synes vi dette nye var genialt, det forrige hadde i grunnen ikke vært fullt så genialt når vi hadde tenkt oss om.

[...]

Våren 1984 reiste jeg til Oslo og låste meg inne alene i en lånt leilighet for å skrive ferdig manuskriptet. [...] Jeg satt på Bjølsen og skulle krone denne prosessen med norsk dramatikk av en helt ny ukjent type. Det ble for mye. Jeg var lammet. [...] Plutselig fikk jeg en ubendig trang til å skrive et stykke likevel, et annet stykke. Jeg begynte å skrive mitt eget stykke, slik jeg lystet og uten tanke på å prestere noe annet enn det som jeg der og da syntes var interessant. Figurene begynte å leve sitt eget liv og jeg lot dem gjøre det. Det tok 24 timer inkludert matpauser.

[...]

I ettertid skjønte jeg at jeg hadde lært av Dario Fo det viktigste noen har lært meg: Å gi opp å forsøke å skrive etter en viss standard, enten standarden er bestemt av publikum, et politisk program, teatersjefen, markedet, lommeboka, tidens smak, gruppa, kritikerne, Kulturrådet eller fascinasjonen for et dramatisk idol."

(Teksten er gjengitt med tillatelse fra Terje Nordby)

KILDER:

Hålogaland Teater, ht.tr.no, 01.06.2013, http://www.ht.tr.no/index.php/theatre/showview?iShowID=9

Terje Nordby, mytekalenderen.no, 01.06.2013, http://mytekalender.com/review1.htm

Terje Nordby, Miraklet på Bjølsen. Tanker rundt et møte med Dario Fo, i Norsk dramatisk årbok 1998

Tramteatrets arkiv. Giver: Liv Aakvik. 17.04.2009

Erik Pierstorff, Surrealistisk teater, 5. juni 1984, Dagbladet [Oslo]:
"Det er en så makaber humor i en så surrealistisk virkelighetsskildring at den må sies å betegne noe nytt i norsk teater. Den betegner en frihet i handlingsgangen som gir de enkelte skuespillere mulighet til å briljere i enkelte scener. Og de griper den begjærlig. Tilsynelatende beveger stykket seg efter frie assossiasjoner, men eftersom det skrider frem, tetner det til for så å løsne igjen i barokke opptrinn [...] Jeg kan i farten ikke tenke på en forestilling i Norge hvor det komiske element har vært så fruktbart og så dristig brukt. [...] De er begavete mennesker, men aldri har jeg sett deres talent komme så rikelig til utfoldelse. [...] Det er klart dette ensemblet er så mye preget av folk fra Tramteatret at man ikke kan la være å tenke tilbake på Deep Sea Thriller. Den ble sjelsettende for en utvikling i norsk teater. Det burde denne forestillingen også kunne bli, så mye som er nytt her i en annen feeling for mediet. Ingen som vil snakke med, kan iallfall være bekjent av ikke å ha sett Den dagen da håret brakk."