Baal

Baal (1987) var en teaterproduksjon av Sampo Teater og Bikuben Musikkteater. Baal var basert på et skuespill av Bertolt Brecht med samme tittel. Baal var først på turné i Aust-Agder.

Regissør var Mette Brantzeg.

Hans Rønningen spilte titteltollen.

I mytologien er Baal en syrisk fruktbarhetsgud som utfordrer Jahve. Brechts Baal er et utsvevende og amoralsk nytelsesmenneske som forsyner seg grådig av kvinnelig selskap av ymse slag. Han nyter og utnytter kvinnene, men blir aldri tilfreds. Han forgår av alkohol, angst og ensomhet.

Informasjon

(Objekt ID 17295)
Objekttype Produksjon
Premiere 23. feb. 1987
Produsert av Sampo Teater, Bikuben Musikkteater
Basert på Baal av Bertolt Brecht
Publikum Voksne, Ungdom
Antall hendelser 35
Språk Norsk
Emneord Teater, Drama, Musikkteater
Spilleperiode 23. feb. 1987  

Krav til spillested

Minste scenebredde 7m
Minste scenedybde 7m
Minste takhøyde 4m
Blending Ja
Les mer

KILDER:

PÅ NORSKE SCENER

Anitta Suikkaris privatarkiv. Giver: Anitta Suikkari. 20.02.2009

Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (red.) (1996). Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995. Oslo: ad Notam Gyldendal

Danse- og teatersentrum, Teatersentrums Katalog 1987, 09.12.2013

Medvirkende (9)
Navn Rolle
Bertolt Brecht – Dramatiker
Mette Brantzeg – Regi
Mette Brantzeg – Koreografi
Kirsten Høegh – Skuespiller (Emily / Forteller m. fl.)
Roy Knudsen – Skuespiller (Eckart Mench m. fl.)
Tom Hugo Nielsen – Skuespiller (Johannes / Hybelvertinne m. fl.)
Tov Ramstad – Skuespiller (Piller / Louis m. fl.)
Hans Rønningen – Skuespiller (Baal)
Anitta Suikkari – Skuespiller (Ung sosietetsdame m. fl.)
Øvrige medvirkende

Musikk, scenografi, lys og lyd: Bikuben Musikkteater

Presseomtale

Therese Bjørneboe, 14.04.1987, Røff og ren "Baal", Klassekampen [Oslo]:
"Brantzeg unngår å kjede sitt publikum med velbrukt nettingstrømpe-erotikk og annen fetisjistisk innpakning. [...] Bikuben står selv for musikken til denne oppførelsen, den er enkel og rå, umelodisk og stampende - med visse unntak, og framføres i rene fødselsveer. Stykket er bygd over bilder fra Baals liv og brudt opp av sanger, men sangene og scenene er ikke dialektiske i en "belærende" forstand som i andre Brecht-stykker. De er snarere en strøm i et billedlig vekselspill Brecht innringer sin hovedperson gjennom. [...] Baal er ingen endimensjonal erotiker, han er like langt på vei poet. Han er en umettelig livsbejaer, og hans forhold til kjærligheten er, som navnet ekspliserer, ukristelig. [...] Baal har naturen som religion [...]"

Skribent ukjent, 25.02.1987, Norgespremiere, men bare for 20, Agderposten:
"Det er blitt en fengslende forestilling, dyster, men krydret med burleske og komiske episoder. [...] Men trass i enkelte innvendinger, har Bikuben Musikkteater klart å skape en spennende forestilling som fortjener å bli sett av langt fler enn de 20 som møtte opp på premieren på Nesheim skole mandag."

Trond Aglen, 9. april 1987, Black Box: Brecht på stille tomgang, Morgenbladet [Oslo]:
"Takket være Hans Rønningen i hovedrollen som den destruktivt livsnydende poeten Baal er forestillingen absolutt severdig. [...] Debutant i regisammenheng er ikke Mette Brantzeg, det er utvilsomt en hjerne bak denne oppsetningen. [...] Viljen er tilstede, men jeg savner kanskje det ekstra mot som skal til for å gjøre Baals historie enda mer grusomt og nakent og enda nærmere 'kanten av stupet'; en mer ekspressiv og mindre realistisk form som nettopp Edwin Goll var inne på, og som Artaud fulgte opp, ikke Brecht."