Vargbruden
Vargbruden (1988) var en teaterproduksjon av Sampo Teater. Vargbruden var basert på en dramatisering av Mette Brantzeg, av en roman av Aino Kallas, Sudenmorsian. Vargbruden var Sampo Teaters første produksjon etter at de flyttet fra Oslo til Tromsø.
Regissør var Mette Brantzeg.
Med Anitta Suikkari.
Informasjon
(Objekt ID 10467)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 22. sep. 1988 |
Produsert av | Sampo Teater |
Basert på | Vargbruden av Aino Kallas |
Publikum | Voksne |
Emneord | Teater, Solo |
Spilleperiode | 22. sep. 1988 |
Spilletid | 1 time og 30 minutter |
Krav til spillested
Minste scenebredde | 8m |
Minste scenedybde | 8m |
Minste takhøyde | 4m |
Blending | Ja |
Opprigg | 300 Minutter |
Handlingen i Vargbruden foregår omkring år 1650 i Estland, hvor den unge kvinnen Aalo er gift med en skogvokter. Hun lever et dobbeltliv: Om dagen er hun dydig hustru og mor, om natten tar vargen bolig i henne. Aalo blir stemplet som heks og brent.
KILDER:
Danse- og teatersentrum, Teatersentrum Forestillingskatalog 1989, 05.04.2016
Mette Brantzegs privatarkiv. Giver: Mette Brantzeg, 15.01.2009
Sampo Teaters privatarkiv. Giver: Anitta Suikkari, 15.05.2009.
Navn | Rolle |
---|---|
Aino Kallas | – Forfatter |
Mette Brantzeg | – Dramatisert av |
Mette Brantzeg | – Oversettelse |
Mette Brantzeg | – Regi |
Svein Nymo | – Musikk |
Erik Annar Evensen | – Scenografi |
Kurt Hermansen | – Lysdesign |
Anitta Suikkari | – Skuespiller |
Svein Nymo | – Musiker |
Ole Sigmund Breimo | – Foto |
Hilde Skancke Pedersen | – Kostymeassistent |
Niels Aage Windberg Jensen | – Tekniker |
Trond A. Eriksen | – Administrasjon |
Knut Skoglund | – Administrasjon |
Oslo Internasjonale Teaterfestival | 15. sep. 1989 |
Festspillene i Nord-Norge | jun. 1989 |
Anne-Lise Langfeldt, Vargbruden - en stor tragedie, 26.09.1988, Tromsø [Tromsø]:
""Vargbruden" er en storslått og fantastisk god forestilling. Og Anitta Suikkari er en stor skuespiller. [...] hun alene greier å holde publikum trollbundet i nesten halvannen time. [...] Det er ekte, det er gjennomført, og det taler til hjertet uten å inneholde en snev av lettvint melodrama. [...] Ut av dette tilsynelatende enkle arrangementet kommer det stor kunst."
Steinar Wiik, Sort messe for varg, 16.09.1989, Aftenposten [Oslo]:
"Med unntak av en hvit fond er scenerommet forøvrig et sort hull. [...] Hennes spill er besettende, den nesten halvannen time lange monologen står ikke stille ett øyeblikk. [...] Dette er teater som løfter en ut av hverdagen og inn i et både skremmende og givende grenseland."
Laila Holm, Varulv, 08.10.1988, Arbeideravisa [Trondheim]:
"Det må være fra denne type teater at fornyelsen av norsk teater kommer. [...] Dette gjestespillet fra Tromsø ga bedre svar på vanskelige spørsmål enn timelange paneldebatter er i stand til å gi."
Janne Kjellberg, Ulvekvinnen, 07.10.1988, Klassekampen [Oslo]:
"Fra utømmelighetskilden Sampo har Suikkari og Brantzeg nå dykket ned i de mørkeste mytene om kvinners seksualitet. [...] Resultatet har blitt en dristig og ærlig forestilling der myter rundt kvinners seksualitet veves sammen med en søken etter egen integritet som kvinner og som skapende kunstnere."
Espen Mineur Sætre, "Vargbruden" - monolog forkledd som musikkteater, 05.10.1988, Morgenbladet [Oslo]:
"De inntil kjedsommeligheten repeterende felefraser og akkorder fungerer kun som pustepauser for en skuepillerinne i noe som mer er en folkeeventyrisk berettende monolog enn et skuespill. [...] Hennes kamp for å holde interessen vår konsentrert om henne, om hennes plass i scenerommets lyskjegler, får en for stor spilleplass - et scenerom som hun er for liten til å fylle."
Odd Sønvisen, Takk for "Vargbruden", 24.09.1988, Nordlys [Tromsø]:
"Det er Anitta Suikkaris forestilling dette. En scenekunstner vi har lært å sette pris på som en skuespiller som kjenner sitt fag til bunns. [...] Metter Brantzeg viser med sin regi en intuitiv sans for alle fasetter i det menneskelige uttrykk. Hennes regi er ren og enkel, med stor klarhet og dyp forståelse for mytenes dramatiske uttrykk."
Kirsti Grotmol, Spennende Vargbrud på besøk, 05.10.1988, Osloavisen [Oslo]:
"... en sterk skildring av kvinners motsetningsfyllte liv - med klare tråder til dagens situasjon. Og ikke minst er dette blitt et stykke om våre holdninger til alt alle som er anderledes. [...] tekst, felespill, sang og fysisk uttrykk inngår i et fint samspill."