Kalevala

Den magiske kvernen Sampo i Kalevala kan smi gull og sørge for velstand og lykke. Sampo ble legemliggjort av fem buldrende sementblandere som inneholdt stein, grus, sand og vann. Sementblanderne ble "matet" underveis i forestillingen, og slik kunne lydstyrken kontrolleres og underbygge spenningen.

Lambretta-gruppen som stod for scenografien skapte et bakteppe av skittengrå presenninger som hang lagvis og strakk seg fra gulv til tak. En lang plastfilm forestilte havet. På det rå gulvet (i Trikkestallen på Majorstua) lå det jord og sementstøv. 

KILDER:

Braathen, Louise: Lambretta - brytninger i tiden. Norsk avantgarde og installsjonskunst i 1980-årene. Masteroppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, våren 2011

Mette Brantzegs privatarkiv. Giver: Mette Brantzeg, 15.01.2009

Anitta Suikkaris privatarkiv. Giver: Anitta Suikkari, 15.05.2009.

Erik Pierstorff, Nordisk gjennombrudd, 11.05.1984, Dagbladet [Oslo]:
"Kalevala åpnet for meg en verden av poesi og natur, av mytologi og anekdote, som var helt ny. [...] Jeg vet få skuespillere som står så totalt inne for det hun gjør, fysisk og åndelig, som denne unge finske skuespillerinnen. Hun tør gi seg selv reservasjonsløst."

Helge Andersen, Av støv er du kommet, 11.05.1984, Aftenposten[Oslo]:
"Det finske folkeeposet Kalevala får liv og konsistens gjennom en skuespillers kunnen, kraft og utstråling. [...] Det er en sterk prestasjon å fylle dette store rommet alene. [...] Det er en forestilling som i sin totalitet er annerledes og utfordrende."

Elisabeth Rygg, Kraftfullt i Trikkestallen, 12.05.1984, Arbeiderbladet (Nå:Dagsavisen) [Oslo]:
"Et ambisiøst prosjekt - en fantastisk opplevelse. [...] det er nettopp samarbeidet mellom skuespiller, instruktør, lys, lyd, scenografi og musikk som skaper den sterke, spennende og sjeldne helheten. [...] Lambrettas scenografi må nevnes spesielt.Effektene de bruker er originale men de fungerer til fingerspissene. Det er enkelt og jordnærtog er dermed med på å skape Kalevalas miljø av glede, angst, kropp og sjel"

Sigurd Stenersen, Det enestående, 28.06.1985, Harstad Tidende [Harstad]:
"Vi kom inn i en fullstendig nedstøvet og tom samfunnssal [...] I det nakne rommet omklamret av store presenninger var det hengt opp et plastflak diagonalt, og fjernt mot scenen sto på ene siden 3 sementblandere. Fra snorloftet til gulvet hang det en svær metallfolie. [...] hun er selve beretningen på en måte som vi ikke har sett maken til. [...] Vi hadde møtt en kunstner som må stå i en særstilling også i nordisk og europeisk sammenheng."

Erkki Pirtola, Underground elää!, 09.04.1985, Ilta-Sanomat:
"Den norske kunstnergruppen Lambretta's grove scenografi nede i bomberommet på Sveaborg manet frem Pohjola's stålberg. Sampo var en sementblander, som ga rytmen til Suikkari's stramme, taktfaste gange på en uforglemmelig måte. [...] Forestillingen rystet med sin ekthet."

Therese Bjørneboe, Sang på hele spekteret, 11.05.1984, Klassekampen [Oslo]:
"Suikkari både spiller handlinga og er et levende eksempel på at musikk og poesi kan visualiseres. [...] Suikkari veksler roller like fort som hun skifter toneleie, det hele er utrolig finstemt. [...] lykkes de på flere vis, lyden er fortellinga om evolusjon, elementene er mineraler. Samtidig er jorda på gulvet, den digre scenen og lyskasterne med påå forsterke følelsen av tilblivelsesprosessen, ved at de symboliserer elementene. "

Jo Ørjasæter, Kalevala i Trikkestallen, 11.05.1984, Nationen [Oslo]:
"Utformingen av scenerommet i Trikkestallen er dristig. Og virkningsfull. [..] Sementblandere, fem stykker fullt synlige, sørger for lydeffektene. Brutalt, men sterkt inntrykksgivende på en måte som oppleves som riktig."

Skribent ukjent, Kalevala otti katsojansa, 2/1985, Taide:
"Scenografien til denne pirrende forestillingen, utført av en eneste skuespiller, var laget av den norske Lambretta-gruppen, som samtidig hadde sin utstilling i Nordiska Konstcentrums lokaler. [..] denne en-og-en-halv-timer lange forestillingen viste seg å være en sterk eksplosjon som innimellom forvandlet seg til følsom poesi."