Mayolteatret

Som teatersjef og kunstnerisk leder for Mayol-teatret, som hadde en salong med plass til rundt 400 tilskuere, engasjerte Mobel Roede impresario Rudolf Rasmussen. Repertoaret var blandet: lystspill, operetter, revy og seriøs dramatikk.

Åpningsforestillingen 1. januar 1921 var tragedien Tabarins kone av Catulle Mendes med Johan Fahlstrøm og Mette Bull i de viktigste rollene og med Alma Fahlstrøm som regissør. På Mayol stod også ballett sentralt, og forestillingene hadde gjerne egne ballettavdelinger. I begynnelsen hadde Lillebil Ibsen, som hadde gjort stor suksess i utlandet, ansvaret for dette, og i mai debuterte Per Aabel som danser på Mayol. Rasmussen lyktes også å få til et langvarig gjestespill med den internasjonalt berømte skuespilleren Alexander Moissi.

Økonomien var imidlertid ikke den beste, og Mayolteatret måtte avvikle som eget teater før året var omme.

Den danske teaterdirektøren Carl Johan Biering-Petersen, som hadde hatt suksess ved tidligere gjestespill i Kristiania, foreslo å drive Mayol som operettescene, noe Nobel Roede aksepterte under forutsetning av at minst halvparten av staben var norsk. Kirsten Flagstad ble så engasjert som operetteprimadonna. Blant annet sang hun rollen som Odette i Emmerich Kálmáns Bajaderen 141 ganger. Av andre kunstnere som opptrådte på Mayol var Botten Soot og Einar Rose, som hadde sin debut her. Christian Sinding skrev en del kabaretmusikk for teatret. Tross suksesser var også operettedriften (som tidvis ble suplert av revyer) ulønnsom i lengden. Hertil kom uenigheter med Norsk Skuespillerforbund om bruken av danske skuespillere og musikere, og Biering-Petersen måtte innstille høsten 1924. Den norske staben fortsatte driften, blant annet med Bjarne Amdahl som kapellmester. Flere oppsetninger ble godt mottatt av publikum og kritikere, men 26. mai 1925 gikk siste operette på Mayol.

KILDER:

Wikipedia, no.wikipedia.org, 22.08.2016, https://no.wikipedia.org/wiki/Mayol-teatret

• Mayolteatret / Intimteatret