Abattoir Fermé

Arbeidet til Abattoir Fermé beveget seg like fra starten inn i det mørke, dystre og ekspressive. På sine egne nettsider trekker kompaniet imidlertid et skille mellom forestillingene de laget i årene før 2002, og forestillingene de har laget frem til i dag. I den første fasen karakteriseres arbeidet som geriljateater iblandet dadaisme, mens arbeidet i den sene fasen beskrives som mer raffinert og med større bredde i det kunstneriske uttrykket og de ulike kunstneriske inspirasjonskildene.

Kompaniet henter inspirasjon fra Hollywood og ulike populærkulturelle genre som horror, science fiction, tegneserier og ulike subkulturer. Hovedfokuset ligger i det burleske og groteske med horrorfilmens ondskap og mørke som gjennomgangstema. Abattoir Fermé, som betyr stengt slakterhus på fransk, driver imidlertid horrorgenren videre og skaper et performativt uttrykk som til tider kan virke rystende på publikum. Kompaniet har gjestet Norge (bl.a Black Box Teater) med blant annet forestillingene Galapagos, Indie og Tourniquet.

Teateruttrykket kan på mange måter karakteriseres som ekspresjonistisk med klare innslag av ritualistiske virkemidler. Det er lett å trekke linjer til den franske teatermannen Antonin Artaud og hans teorier om grusomhetens teater. Artaud mente teatret var avhengig av pest og grusomhet, og ønsket at teatret måtte skape en renselsesprosess gjennom grusomhet på scenen. Abattoir Fermé legger seg tett opp til dette uttrykket, men tar det artaudske universet med på en heftig karuselltur der de til slutt ender opp med et svimmelt uttrykk som kanskje ligner mer på Artaud i en eller annen slags blomstrende rus enn på den renselsesprosessen han så for seg. For i likhet med Artauds teatertanke skaper Abattoir Fermé en rituell spillearena med fokus på menneskeofring, ekskrementer, død og råttenskap, men tilfører det også en stor dose abstrakt og absurd humor mettet med populærkulturelle referanser og tunge symboler.

Den menneskelige kroppens forgjengelighet og stygghet settes i fokus, men det hele gjøres på en karnevalesk og grotesk måte, alltid med en ironisk og teatral distanse til døden og ondskapen. Der den karnevaleske dødsleken som oftest betyr død i betydningen forløsning og nytt liv, er Abattoir Fermés dødslengsel en fortsettelse av døden, en sirkulær dødslek der livet og døden sidestilles. Abattoir Fermés rituelle virkelighet skiller seg fra en åndelig oppfatning av det rituelle. Deres ritualitet er skitten og stygg. Det er en dødskult der det ikke oppstår nye liv, men hvor døden er livet.

Kilder: Stamsund Internasjonale Teaterfestival,http://www.stamsund-internasjonale.no/, 26.10.2010, http://www.stamsund-internasjonale.no/Old/2008/index.html

Abattoir Fermé, http://www.abattoirferme.be/, 26.10.2010,  http://www.abattoirferme.be/abattoirENG-aboutAF.pdf

Amundsen, Julie Rongved (2008). Bak slakteriets lukkede dører. Black Box Teater Oslo høstprogram 2008