Kritikerprisen 2015/16

Sigurd Johan Heide og Kartellet for forestillingen Doppler på Nordland musikkfestuke høsten 2015

Sigurd Johan Heide viser i sitt kunstnerskap og i arbeidet med kompaniet Kartellet en vilje og evne til å arbeide med tradisjonsfundert dansekunst på en genuint nyskapende måte. Uten å miste lekenhet og publikumsappell evner han å ta utradisjonelle valg i måten rom og musikk flettes sammen med dans, og tradisjonsspråket fra folkedansen utnyttes kløktig og med stor følsomhet for de ulike utøvernes sterke sider – det være seg dansere eller musikere. I Doppler kommer koreografens tilnærming virkelig til sin rett, og verket kan betraktes som sjeldent eksempel på reell tverrfaglighet. Teaterfaglig klokskap kombineres med danseteknisk fandenivoldsk kraft og musikalsk finfølelse i samspill med utmerkede musikere.  At Heide i tillegg evner å uttrykke noe tidsrelevant som handler om det maskuline/feminine, det alvorstunge/lekne og om sårbarhet og kraft i menneskelig samspill, bidrar til min vurdering av denne koreografen – og verket Doppler – som et av samtidens desidert mest spennende scenekunstnere.

Lenke til anmeldelser: http://www.ballade.no/sak/musikkfest-med-nerve/ , http://www.ht.no/kultur/2016/04/03/Dansarar-i-stemningar-12550015.ece,

KILDE: 

Norsk Kritikerlag, kritikerlaget.no, 30.08.2016, http://kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans-1138

Nasjonalballetten UNG for forestillingen Nasjonalballetten UNG på Den Norske Opera og Ballett våren 2016

Dette nye kompaniet består av ti dansere i alderen 17 til 23 år, og det er syv nasjonaliteter blant dem. Det sier alt om hvordan dansen beveger seg over alle nasjonale grenser. Meningen med kompaniet er at de unge skal få en lettere overgang fra utdannelse til et profesjonelt liv. På programmet var det tre urpremierer, og den fjerde balletten var signert Nasjonalballettens mangeårige samarbeidspartner, Jiri Kylián. Først ut var Garrett Smith med verket Departures danset i et meget høyt tempo hvor det ble tatt i bruk hele repertoaret fra korte soloer, til større ensembledanser, til duetter og trioer. Alle er på vei til noe, men til hva vites ikke. Smith har et tydelig språk, men bruker armene heller klisjéaktig. I denne første bolken var også Hanne Haagenrud plassert med We are special bygget på en novelle av Marina Keegan. Dansen, utført gjennom enkle isolasjonsteknikker, satte ikke de dype sporene etter seg, men danserne fylte verket med alt hva de hadde å gi. I andre avdeling hadde kompaniets sjef Kaloyan Boyadjiev signert Picture Perfect, bilder som hadde en tendens til å slå sprekker, og som ikke var perfekt i det hele tatt. Han koreograferer i flytende bevegelser med harmoniske overganger. Den ble fulgt opp av Kyliáns Evening Songs som tydelig viser hvorfor han er elsket. Her hadde danserne den nødvendige indre roen som skal til for dette verket, og som får scenerommet til å sitre.

Lenke til anmeldelse:

http://www.vg.no/rampelys/kunst/ballettanmeldelse-nasjonalballetten-ung/a/23677959/

http://www.vl.no/kultur/anmeldelse/ungdom-i-farta-1.721870

http://www.scenekunst.no/sak/ung-i-ballettens-rekker/

KILDE: 

Norsk Kritikerlag, kritikerlaget.no, 30.08.2016, http://kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans-1138

Hege Haagenrud og Kate Pendry for forestillingen The Rest Is Silence på Dansens Hus våren 2016

Hege Haagenruds koreografi og Kate Pendrys tekst i forestillingen The rest is silence er et sjeldent godt eksempel på hvordan tekst og bevegelse kan komplementere og utfordre hverandre i en forestilling. Pendrys tekst veksler mellom skildringer av selvhat, utvikling av spiseforstyrrelser, kroppsvegring og vemmelse. Fire kropper på scenen blir en fysisk representasjon av tekstens stemme, og selvhatet som preger Pendrys tekst kan også leses inn i de fire dansernes innbyrdes relasjoner. Forestillingen er velkomponert, balansert og stramt strukturert, og gir stemme og kropp til smerten som teksten uttrykker. Den nærmest selvdestruerende sorgen og smerten som ligger som en bunnlinje i The rest is silence inviterer til at man som tilskuer kan innlemmes i en loop hvor empatien ikke strekker seg utover – men snarere opphever skillet mellom hva du er og hva du ser.

Lenke til anmeldelser:

http://www.scenekunst.no/sak/kroppen-som-slagmark/

KILDE: 

Norsk Kritikerlag, kritikerlaget.no, 30.08.2016, http://kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans-1138

Sigurd Johan Heide og Kartellet for forestillingen Doppler på Nordland musikkfestuke høsten 2015

Sigurd Johan Heide viser i sitt kunstnerskap og i arbeidet med kompaniet Kartellet en vilje og evne til å arbeide med tradisjonsfundert dansekunst på en genuint nyskapende måte. Uten å miste lekenhet og publikumsappell evner han å ta utradisjonelle valg i måten rom og musikk flettes sammen med dans, og tradisjonsspråket fra folkedansen utnyttes kløktig og med stor følsomhet for de ulike utøvernes sterke sider – det være seg dansere eller musikere. I Doppler kommer koreografens tilnærming virkelig til sin rett, og verket kan betraktes som sjeldent eksempel på reell tverrfaglighet. Teaterfaglig klokskap kombineres med danseteknisk fandenivoldsk kraft og musikalsk finfølelse i samspill med utmerkede musikere.  At Heide i tillegg evner å uttrykke noe tidsrelevant som handler om det maskuline/feminine, det alvorstunge/lekne og om sårbarhet og kraft i menneskelig samspill, bidrar til min vurdering av denne koreografen – og verket Doppler – som et av samtidens desidert mest spennende scenekunstnere.

Lenke til anmeldelser: http://www.ballade.no/sak/musikkfest-med-nerve/ , http://www.ht.no/kultur/2016/04/03/Dansarar-i-stemningar-12550015.ece,

KILDE: 

Norsk Kritikerlag, kritikerlaget.no, 30.08.2016, http://kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans-1138

Alexander Mørk Eidem for regi av Tryllefløyten, Den Norske Opera & Ballett

Ingebjørg Kosmo for sang i Anna Karenina, Den Norske Opera & Ballett

For produksjonen Nå løper vi i samarbeid med Brageteatret og Teater Ibsen.

Pia Maria Roll har skapt sin første dokumentarforestilling for et barnepublikum. Nå løper vi tar for seg søsknene Sara og Buzhan Bahans historie. Da hun var åtte år og han var tre måtte de reise fra hjemmet sitt i det irakiske Kurdistan. I nesten åtte år var familien på flukt før de i 1993 fikk asyl i Norge. I forestillingen formidles barnets minner, barnets tanker og barnets følelser, barnets aksept og barnets protest i voksent utvalg, med den voksnes forståelse av alt som var uforståelig da. Dette doble perspektivet sørger for at tilskuerbarna forstår. Fortellingen gjøres åpen nok til at den som ser kan gjøre seg egne slutninger, reflektere over egne holdninger og kjenne på egne følelser.

KILDE: 

Norsk Kritikerlag, kritikerlaget.no, 30.08.2016, http://kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans-1138

For regi av Den stundesløse på Nationaltheatret.

Den stundesløse i regi av franske Laurent Chétouane innfridde reklamen til teatret: Holberg som du aldri har sett ham før. Istedenfor at komedienes forviklinger og renkespill iscenesettes i høyt tempo, er tempoet skrudd helt ned til dvalemodus. Vielgrechrei, som ikke har stunder til engang å gifte bort sin egen datter, er så utbrent av sitt eget stress, at både gangsynet og virkelighetskontakten brister, noe som gjør denne Holberg-karakteren nærmere oss selv enn vi kanskje liker. Men han er ikke den eneste som lider av lethargi i denne forestillingen, som på den måten snarere har preg av å være en nåtidig kollektivportrett mer enn karakterkomedie. Det han mangler av tildestedeværelse i sitt eget liv, blir kontrastert av skuespillernes egen paradoksale tilstedeværelse, når de slår dvalemodusen av og på, like abrupt og vilkårlig som på knapper på en spillemaskin. Karakterene er uten eget indre liv, her er det teksten som snakker gjennom dem, og det får den absurde Holberg til å gjenoppstå innenfor et postdramatisk og kanskje også post-humant teaterspråk. Absurd og ofte virtuos komikk gjorde det til sesongens i særklasse morsomste forestilling. Chétouane tilbyr aldri publikum en tolkningsnøkkel, og stiller teksten i sentrum, uten å bearbeide eller tillempe. Det overlater mye av arbeidet til tilskuerne, som må forholde seg til de små marginene det er mellom meningsdannelse og -tap, og en konstruksjon som stadig står på nippet av å rase sammen.

KILDE: 

Norsk Kritikerlag, kritikerlaget.no, 30.08.2016, http://kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans-1138

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš for Vidas Extremas

Vidas Extremas er et fascinerende konglomerat av rituelle tablåer. En organisk sammensetning av talte, sungne og skrevne tekster, av urgamle og moderne, duggfriske fysiske uttrykk, en bruk av stemme og kropp som åpenbart er hentet fra aktørene og dypet av kulturene de tilhører. Regissør Jon Tombre har, i samarbeid med scenograf Even Børsum og lysdesigner Bernt Morten Bongo, nærmet seg denne materien med lydhørhet og fingerspissfølelse. Det er ikke sinte anklager mot imperialisme, undertrykkelse og diktatur som her står på dagsorden, snarere en slags samling i bunn: Hvem er vi, hvor kommer vi fra, hvor står vi nå? En bearbeidelse av historien og sorgen over de forsvunne, med de virkemidlene som er tilgjengelige.

KILDE: 

Norsk Kritikerlag, kritikerlaget.no, 30.08.2016, http://kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans-1138