Nå løper vi

På Brageteatrets hjemmeside står blant annet dette om Nå løper vi:

"I 1986 flykter åtte år gamle Sara og tre år gamle Buzhan fra sitt hjem i irakisk Kurdistan. Saddam Hussein har erklært Kurdistan for 'forbudt område' og til og med ville dyr blir skutt. Søskenparet er på flukt i 8 år før de får asyl i Norge, de vokser opp i Tønsberg og begge utdanner seg til skuespillere. I Nå løper vi framstiller de sin dramatiske historie med humor og musikalitet i denne høyst aktuelle forestillingen.

Pia Maria Roll har gjort seg bemerket som en landets mest markante teaterkunstnere og har mottatt flere priser for sine dokumentariske forestillinger. Dette er hennes første forestilling for et barnepublikum."

Nå løper vi er er støttet av Norsk Kulturråd. Forestillingen inngår i forskning- og utviklingsprosjektet SceSam.

KILDER:

Brageteatret, 17.03.16, http://www.brageteatret.no/forestilling/na-loper-vi/

Sentralen, 17.03.16, http://www.sentralen.no/arrangement/teaterlordag-ung-n-loper-vi

Musikk: Domene

Chris Erichsen, Åtte år i helvete, Scenekunst.no, 11. februar 2016:

"Vi som ser og lytter, får ta del i en historie hvor vi får et unikt direkte innblikk i hvordan disse små barna møter og takler de enorme utfordringene og prøvelsene de blir stilt overfor på sin åtte år lange infernalske vandring mot den forløsende beskjeden i 1993 om at de var godkjent som kvoteflyktninger og kunne reise til Norge og Tønsberg. Historien har, til tross for at den er både opprivende og dypt rørende, en behagelig, harmonisk framdrift, hvor et gjennomgående grep er en telefonsamtale i nåtid mellom Sara og barnas mor. Pia Maria Roll har her, som mange ganger før, hatt Kai Johnsen med på laget som dramaturg. Det er åpenbart en heldig kombinasjon. Forsiktige fysiske, koreografiske inngrep ved Helle Siljeholm gir, sammen med det finstemte lydarbeidet til Jon Platou, det hele et fint, til tider litt skeivt preg."

Lillian Bikset, Nøkternt, sterkt og personlig teater, med følsomhet, men aldri føleri, Dagbladet, 12. mars 2016:

"Barnets minner, barnets tanker og barnets følelser, barnets aksept og barnets protest formidles i voksent utvalg, med den voksnes forståelse av alt som var uforståelig da. Dette doble perspektivet sørger for at tilskuerbarna forstår. Nå løper vi er en historie med mye informasjon. Utvalget formidler klokt de store, overordnede innsiktene gjennom de små, talende detaljene.Noe husker begge. Noe må storesøster fortelle lillebror. Noe er de nok blitt fortalt av andre, de eldre søsknene, kanskje, eller mora, så ofte at det nå føles som minner. Mye er også glemt, uklart. Som Sara sier, helt i starten av forestillingen, 'Jeg har brukt mange år på ikke å fortelle denne historien. Jeg har ikke orka å forholde meg til det'."

• Heddaprisen 2016 - Årets barne/ungdomsforestilling