Aase Byes pris 2012

I juryens grunngjeving heiter det:

”Begge er dere bæresøyler i norsk teater i dag og kunne fått prisen for meget annet, du, Svein, som en allsidig skuespiller med sterk utstråling, stor innlevelse og uvanlig god diksjon, virksom i mange rollefag og på flere scener, men især her på Det Norske Teatret, årets 100årsjubilant, som var ditt annet hjem fra barneårene av, og du, Kjetil, i mangfoldig innsats som skuespiller, danser, teatersjef, forfatter, rektor og regissør, ustoppelig kreativ, med usvikelig formsans og et poetisk artisteri som spenner fra overdådig festivitas til følsom intimitet, men kanskje fremfor alt med evnen – og det er en evne dere to har felles: evnen til å lytte dere til Meningen med stor M, formidle det budskapet som er klangbunnen under det beste vi hører og ser på en scene.

Det var vel denne felles åpenhet for Meningen som gjorde at dere to fikk et så fruktbart samspill om viktige oppsetninger av Kai Munk og Claudel, og siden Markusevangeliet og nå Abrahams barn.

Det er et lite mirakel vi har opplevd i kveld: En «smal» forestilling, trodde man, som kanskje kunne fylle en liten biscene noen få kvelder, men for stillestående og krevende til noe mer. Og så ble det en av tidenes store suksesser, med overfylt teater kveld etter kveld, og lovprist av alle fra Hedda til Harald V!

Et stykke helt utenfor teatrets allfarvei! men det var det folk ville ha, for her ante de noe uvanlig stort – og de ble ikke skuffet. Og de gikk ut av teatret igjen med nye tanker og løftning i sinnet – etter møtet med urgamle hellige tekster som gav bud om kjærlighet og toleranse, formidlet av dere to i ærefrykt og kunstens livgivende magi.”

KILDE:

Det Norske Teatret, blogg.detnorsketeatret.no, 16.09.2014, http://blogg.detnorsketeatret.no/?p=1217

I juryens grunngjeving heiter det:

”Begge er dere bæresøyler i norsk teater i dag og kunne fått prisen for meget annet, du, Svein, som en allsidig skuespiller med sterk utstråling, stor innlevelse og uvanlig god diksjon, virksom i mange rollefag og på flere scener, men især her på Det Norske Teatret, årets 100årsjubilant, som var ditt annet hjem fra barneårene av, og du, Kjetil, i mangfoldig innsats som skuespiller, danser, teatersjef, forfatter, rektor og regissør, ustoppelig kreativ, med usvikelig formsans og et poetisk artisteri som spenner fra overdådig festivitas til følsom intimitet, men kanskje fremfor alt med evnen – og det er en evne dere to har felles: evnen til å lytte dere til Meningen med stor M, formidle det budskapet som er klangbunnen under det beste vi hører og ser på en scene.

Det var vel denne felles åpenhet for Meningen som gjorde at dere to fikk et så fruktbart samspill om viktige oppsetninger av Kai Munk og Claudel, og siden Markusevangeliet og nå Abrahams barn.

Det er et lite mirakel vi har opplevd i kveld: En «smal» forestilling, trodde man, som kanskje kunne fylle en liten biscene noen få kvelder, men for stillestående og krevende til noe mer. Og så ble det en av tidenes store suksesser, med overfylt teater kveld etter kveld, og lovprist av alle fra Hedda til Harald V!

Et stykke helt utenfor teatrets allfarvei! men det var det folk ville ha, for her ante de noe uvanlig stort – og de ble ikke skuffet. Og de gikk ut av teatret igjen med nye tanker og løftning i sinnet – etter møtet med urgamle hellige tekster som gav bud om kjærlighet og toleranse, formidlet av dere to i ærefrykt og kunstens livgivende magi.”

KILDE:

Det Norske Teatret, blogg.detnorsketeatret.no, 16.09.2014, http://blogg.detnorsketeatret.no/?p=1217