Årets kritikk 2024/2025

«Dancing on the fine spine of legacy » av Ilse Ghekiere, Norsk Shakespearetidsskrift, 29. mars 2025.

 I denne teksten gir Ilse Ghekiere en engasjert lesning av forestillingen som både er ærlig og underholdende, samtidig som hun gjør en imponerende kontekstualisering av den postmoderne dansens arv og innflytelse gjennom en av dens pionerer. Pa samme måte som hun beskriver dansernes sansing og fokusskifte i forestillingen, flyttes oppmerksomheten i teksten stadig mellom ulike lag av betraktninger, denne sansingen i teksten gjør den levende. Ghekiere gir oss dansehistoriske refleksjoner med politisk brodd som er skarpe og originale, hun skriver med en tydelig og særegen stemme, og som lesere drar vi god nytte av hennes omfattende kunnskap og erfaring om og gjennom dans.

«Det spirer i de musikalske blomsterbed » av Ola Nordal, Ballade, 9. april 2025.

   Dette er en tekst der anmelderen selv virkelig slår ut i full blomst. Gjennom sin vurdering av fem svært forskjellige cd-er fra det siste årets klassiske utgivelser i Norge, fremstår Ola Nordal som en skarp observatør og engasjert lytter, som deler raust med leseren om alt han har på hjertet, og i tillegg byr på en munter distanse til egne refleksjoner. Hans vurderinger er basert på solid kunnskap, både om de aktuelle utøvere og om sjangre og historikk. Samtidig har han åpenbart stor glede av å finslipe sine formuleringer, slik at formidlingseffekten blir optimal. Som en av landets mest aktive kritikere er Nordal dessuten en av de mest eksperimentvillige, og det bærer også denne teksten bud om.

«Dette fortjener du – ikke » av Pinar Ciftci, Kulturplattformen TBA, 24. februar 2025.

 Pinar Ciftci åpner med denne teksten nye dører og diskursive rom. Etter ganske presist å ha tatt for seg oppsetningens premiss, virkemidler og iscenesettelse, stiller hun spørsmål som problematiserer valgene som er truffet og mangel på perspektiver og nyanser knyttet til både tema, karakterer og estetiske grep. Teksten bærer preg av affekt, noe som gjør den uredd og tydelig i måten Ciftci kommuniserer sin egen opplevelse på – som fagperson, men også som andregenerasjons innvandrer og med referanse til egen sosiale bakgrunn. Slik belyser teksten privilegier i både produksjonsforhold og økonomi, og stiller spørsmål som ansvarliggjør kunstnerne og teateret, og problematiserer prosessen som kan gjøre teateret tilgjengelig og inkluderende – for alle.