Emigranten

Johannes Haarklous syngespill Emigranten i fem akter ble urfremført søndag 27. oktober 1907 på Centralteatret i Kristiania. Librettoen er av Balthazar Schnitler. Emigranten er Haarklous tredje verk for scenen. Det ble skrevet etter Fra gamle dager (1894) og Væringene i Miklagard (1901), og ble ferdigstilt før Marisagnet (1910) og Tyrving (1912).

I annonsene ble verket betegnet «Opera i 5 akter» og i programmet visstnok «Folkeopera». Handlingens hovedmotiv er utvandringen til Amerika. Scenene foregår både i den norske bygda, på et skip til sjøs og i USA.

Haarklou var organist i Gamle Aker kirke og kritiker i Morgenposten. Han hadde fått oppført en rekke større verker. I 1902 hadde han påbegynt operaen Tyrving («Tyrfing»), en stort anlagt opera i fire akter som også hadde libretto av Schnitler. Finn Benestad forteller at Haarklou bestemte seg for å avbryte dette arbeidet og lage et folkelig stykke musikkdramatikk i håp om å spe på inntektene. Han tok kontakt med Harald Otto, som var sjef på Centralteatret. Centralteatret var etablert av Alma og Johan Fahlstrøm i 1897, og hadde i noen tid vært drevet av forretningsmenn, før Otto ble sjef. I 1906 var Otto i ferd med å kjøpe teatret.

Den 7. mai 1906 skrev Haarklou et brev til forfatteren Hans Aanrud, som han håpet å engasjere som librettist. Aanrud var kjent for sine fortellinger med stor leserkrets og hadde også hatt suksess som dramatiker. Haarklou ga uttrykk for at han ønsket seg et humoristisk stykke, ikke et samfunnsdrama som hos Ibsen eller et moralstykke som hos Bjørnson, men et lettere stykke med rollefigurer hentet ut av norsk hverdag. Aanrud leverte imidlertid ikke noe, og Haarklou henvendte seg til Tyrving-librettisten Balthazar Schnitler. Schnitler skrev librettoen høsten 1906, og Haarklou komponerte musikken vinteren og våren 1907. 

Emigranten fikk sin urpremiere søndag 27. oktober 1907. Mottagelsen var positiv. Syngespillet fikk 22 forestillinger i oktober og november 1907 og ytterligere to forestillinger i januar 1908. Det stod også på plakaten da Centralteatret gjestet Trondheim i mai 1908.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår på andre halvpart av 1800-tallet. Den er lagt til en bygd i Norge, et dampskip på Atlanterhavet og en farm i Amerika. Personer er: Sidsel, sopran; Gunnar Listad, tenor; Knut Karseth, baryton; Thorleif, Gunnars nabo; Mr. Baldwin, baryton; Mr. Baldwin jr., baryton; Gunnars oldemor, alt; Kandidat Adolf Rasmussen, baryton; Mrs. Shark, sopran; Jurette, hennes kammerpike, sopran; Texas Bill, bass; Den grønnkledte, baryton; Kapteinen, baryton; Tom, baryton; Sam, baryton; foruten negre, ammer, brudepiker m. fl.

Første akt foregår på Stulenseteren i Gudbrandsdalen. På Seteren er Sidsel. Hun blir beilet til at den velstående hotellmannen Knut Karseth, men er forelsket i bondegutten Gunnar Listad. Gunnar ser ingen fremtid i gården og vil utvandre til Amerika. To amerikanske turister kommer til bygda, far og sønn Baldwin. De vandrer opp i fjellet med Karseth som kjentmann. Men det meldes tilbake til bygda at Baldwin jr. har falt ufor en skrent og at Karseth ikke våger å redde ham. Det blir den rådsnare Gunnar som kommer amerikaneren til unnsetning.

Andre akt foregår på tunet på Listad. Far og sønn Baldwin skal hjem til Amerika, og som takk for redningen gir de Gunnar en gratis skipsplass i gave. En nordfjordhest føres inn på tunet. Den skal hjelpe Gunnar med å få reisegodset ned til skipet.

Tredje akt: Norske utvandrere er på vei over Atlanterhavet med dampskipet Ocean. Kandidat Rasmussen flørter med enkefru Kneikerud, men konsentrerer seg etter hvert om tjenestepiken Jurette som er i tjeneste hos amerikanske Mrs. Shark. Mrs. Shark blir interessert i Gunnar, men Gunnar er motvillig. Ved Rockall forliser skipet og mange forsvinner i dypet. Noen kommer seg i redningsbåten og overlever.

Fjerde akt: På storgården til Mrs. Shark feires redningen og hjemkomsten. Kandidat Rasmussen og Jurette blir et par. Mrs. Shark velger til slutt Texas Bill. Det går noen år og handlingen flytter seg til gården til Adolf og Jurette Rasmussen. De har nå fem barn. Thorleif, Gunnars nabo i hjembygda i Norge, kommer på besøk. Han forteller at ingen har hørt noe fra Gunnar. Det ser ut til at Sidsel blir gift med Knut Karseth. Da Gunnar får høre dette vil han reise hjem til Norge. Han har skrevet til Sidsel, men ikke fått svar. Nå forstår han at brevene er kommet i Karseths hender og at Sidsel ikke har fått dem. 

Femte akt: På Sidsels gård i hjembygda blir alt oppklart. Gunnar er kommet tilbake uten at bygdefolket vet om det, men får møte Sidsel. De oppdager hvordan alt henger sammen. Knut Karseth blir avslørt og arresteres av lensmannen. Sidsel og Gunnar kan feire bryllup.

OPPFØRELSER:

Centralteatret; søn 27.10.1907; urpremiere. Dirigent: Michael Flagstad. Regi: Harald Otto. Scenografi: Jens Wang. Med: Dagny Skarseth (Sidsel), Ingi Hedemark (Gunnar Listad), Pehr Qværnstrøm (Knut Karseth), ? (Thorleif, Knuts nabo), ? (Baldwin senior), ? (Baldwin junior), ? (Gunnars oldemor), Erling Holck (Adolf Rasmussen, kandidat), Gunhild Schytte-Jacobsen (Mrs. Shark), Aja Basilier-Magelssen [som Aja Basilier-Frich] (Jurette, hennes kammerpike), ? (Texas Bill), Jacob Endregaard (Den grønnkledte passasjer), (Kapteinen), ? (Tom), ? (Sam). Spilt: oktober 27, 29, 30, 31, november 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13, 15, 17, 18, 22, 24, 25, januar 5, 6; til sammen 24 ganger. 

Theatret i Trondheim; man 25.05.1908; premiere. Dirigent: Michael Flagstad. Regi: Harald Otto. Scenografi: Jens Wang. Med: Dagny Skarseth (Sidsel), Ingi Hedemark (Gunnar Listad), Gunhild Schytte-Jacobsen (Mrs. Shark), Jacob Endregaard (Den grønnkledte passasjer). Spilt: mai 25, 25; til sammen 2 ganger. Kommentar: Forestillingene var ved Centralteatret i gjestespill i Trondheim.

KILDER:

Benestad, Finn. Johannes Haarklou: Mannen og verket, Oslo: Universitetsforlaget 1961

Gjesdahl, Paul. Centralteatrets historie. Oslo: Gyldendal, 1964.

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

avisene