Bruderovet

Operaen Bruderovet, i to akter og med libretto av komponisten, ble uroppført på Neues Deutsches Theater i Praha lørdag 17. mars 1900. Forestillingen var på tysk, med tyske solister og under tittelen Norwegische Hochzeit. Den fikk sin norgespremiere på Opera Comique i Kristiania tirsdag 18. november 1919. Den ble da fremført av norske solister og sunget på norsk.

Bruderovet ble skrevet i Bayern i årene 1893-1894. Schjelderup bodde her fra 1890 til 1896. Handlingen er lagt til en norsk fjellbygd på 1800-tallet. En kvinne rømmer fra bryllupet sitt. Sammen med mannen hun elsker flykter hun opp i fjellet. Men en ekspedisjon blir utrustet og sendt for å finne dem. De blir innhentet. Han blir skutt og drept, og hun begår selvmord ved å kaste seg utfor fjellsiden.

OPERAEN I PRAHA

Ifølge Gerik Schjelderup, i biografien Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke (1976), henvendte Gerhard Schjelderup seg til operaene i Dresden, Stuttgart, Berlin og Wien for å få Bruderovet oppført. Det ble til slutt urpremiere i Praha i 1900. Stedet var Neues Deutsches Theater, etablert av den tysktalende minoriteten i Praha og i dag teatret hvor den statlige tsjekkiske operaen (Statní opera) holder til.

Praha har tre historiske teatre som er særlig berømt. Nasjonalteatret åpnet i form av et midlertidig teater i 1862 (Prozatímní divadlo), og stod ferdig under navnet Nasjonalteatret (Národní divadlo) i 1881. Her kom 1800-tallets bølge av opera på tsjekkisk med verker av blant andre Smetana og Dvořák.

Det såkalte Stenderteatret (Stavovské divadlo) ble etablert av en aristokrat i 1783 og fikk dette navnet i 1798. Her var Mozarts Don Giovanni uroppført i 1787. På slutten av 1800-tallet var Stenderteatret en tid den tyske minoritetens teater i Praha. 

Neues Deutsches Theater ble innviet i 1888, som Prahas tyske operahus. Byggherre var Praha-tyskernes teaterforening Deutscher Theaterverein. Den første sjefen ble Angelo Neumann, som hadde stillingen til han døde i 1910. Neumann, opprinnelige operasanger, huskes som intendanten som overtok oppsetningen av Der Ring des Nibelungen etter de første Wagner-festspillene i 1876, og turnerte med den til en rekke byer i Europa.

Neues Deutsches Theater ble oppført etter tegninger av arkitektfirmaet Fellner & Helmer i Wien, og ble utropt til et av de vakreste teatrene i Europa. Det ble innviet med Wagners Mestersangerne i Nürnberg 5. januar 1888. Gjennom årene ble forestillingene her ledet av dirigenter som på 1900-tallet skulle bli store navn: Gustav Mahler, Otto Klemperer, Georg Szell, Erich Kleiber. I 1924 ble Arnold Schönbergs Erwartung uroppført her.

De tyskpråklige i Böhmen, hovedsakelig katolikker, var en stor minoritet med en historie som gikk langt tilbake. Det var noen steder dominerende i den vestlige delen av landet, det såkalte Sudetenland. Oppføringen av Neues Deutsches Theater kan sees som en del av prosessen på 1800-tallet hvor de tyskspråklige i det tsjekkiske området markerte seg sterkere som en egen nasjon i nasjonen.

Denne historien fikk som kjent en tragisk slutt. Nazi-Tyskland annekterte Sudetenland og invaderte Tsjekkoslovakia. Tyskernes opera i Praha ble avviklet i 1945 med nazismens fall og fordrivelsen av de tyskpråklige fra Tsjekkoslovakia.

Gerhard Schjelderup hadde en støttespiller i Franz Mikorey, som var en av dirigentene ved Neues Deutsches Theater. Han var sønn av tenoren Max Mikorey, som hadde sunget rollen som Arne ved uroppførelsen av Sønndagsmorgen i München 1893. Mikorey allierte seg med pressemannen Richard Batka, som drev bladet Prager Musikalischer Rundschau. Batka kjente intendanten Angelo Neumann, og hadde på denne måten hjulpet Franz Mikorey med å få en symfoni uroppført. I Prager Musikalischer Rundschau skrev Batka en lengre artikkel om Bruderovet (som på dette tidspunkt hadde tittelen «Macht der Liebe»).

Møtet med Batka førte forøvrig til at Schjelderup ble bidragsyter i bladet, og senere leverte artikler også til tidskriftet Kunstwart i Dresden hvor Batka var medredaktør.

Mikorey sluttet ved operaen i Praha i 1898 og innledet et engasjement i Dessau. Her uroppførte han blant annet Christian Sindings opera Det hellige berg. Men Batka fortsatte å med å bearbeide Neumann. Han kunne melde, i et brev av 17. april 1899, at Neumann hadde antatt Bruderovet. Et par uker senere mottok Schjelderup kontrakten.

Aftenposten for 19. mars 1900 brakte stoff om uroppførelsen av Bruderovet. I notisen het det: «Et i Gaarsdagens Numer indtaget Specialtelegram fra Prag har meldt om den gunstige Modtagelse, som paa det derværende Landestheater ved Førsteoppførelsen Lørdag Aften er bleven beredt vor Landsmands «Norwegische Hochzeit».

Aftenposten bragte også en artikkel fra Politiken i København. Her redegjorde den danske forfatteren Karl Gjellerup, som tilhørte Schjelderups vennekrets i Dresden, for prosessen frem mot urpremieren. Schjelderup skrev musikk til Gjellerups skuespill Offerildene, som ble uroppført i 1903.

CHRISTIANIA

Norgespremieren på Bruderovet kom på Opera Comique i Stortingsgata tirsdag 18. november 1919. Den var i anledning Schjelderups 60-årsdag (som var dagen før).

Opera Comique (siden blant annet spillested for Det Norske Teatret 1945-1985, i dag Christiania Teater og konferansesenter) hadde åpnet 29. november 1918. Initiativet kom fra Benno Singer, som hadde vært direktør for underholdningsavdelingen på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Han hadde siden vært en av direktørene på Christiania Tivoli hvor han drev varieteen Theatre Moderne. Ungareren Alexander Várnay var engasjert som daglig leder.

Opera Comique var blitt byens operahus etter at Nationaltheatret hadde sagt opp musikerne og sluttet med opera våren 1919. Singer og Várnay drev intenst og kom til å sette opp 38 operaer og operetter frem til de gikk konkurs i 1921. På Opera Comique kom blant annet norgespremierene på Wagners Valkyrien, Verdis Otello, Puccinis Piken fra det gyldne vesten og Smetanas Den solgte brud. 

Gerhard og Elsa Schjelderup hadde flyttet til Kristiania sommeren 1917. Samme år var Schjelderup med og etablerte Norsk Komponistforening, og lot seg velge til foreningens første leder. Han var også en flittig musikkritiker for Norske Intelligenssedler. Før åpningen av Opera Comique hadde Singer og Várnay etterlyst norske operaer, men uten at dette var blitt fulgt opp. De hadde imidlertid bestilt et verk av Schjelderup for sopran og orkester (Prolog) til innvielsen av Opera Comique. I sine kritikker i Norske Intelligenssedler var Schjelderup sympatisk innstilt til Singers opera. Med oppsetningen av Bruderovet kvitterte vel Singer og Várnay for Schjelderups omfattende og entusiastiske dekning av deres virksomhet.

Premieren gikk som festforestilling til forhøyede priser og med prominente personer blant publikum. Anmelderen Ulrik Mørk i Ørebladet noterte: «Selv Orkesteret hadde trukket i Kjole og hvidt Slips». Premierekvelden endte med fremkallelser. I sin anmeldelse i Verdens Gang forteller Trygve Torjussen at Schjelderup under «ovationsmæssig applaus» fikk touche av orkesteret. Sangeren Olaf Sverenus overrakte deretter en laurbærkrans fra venner og beundrere.

HANDLINGEN

Handlingen er lagt til en norsk fjellbygd på 1800-tallet. Personene er: Amund, bonde (baryton); Olrog, Amunds datter (sopran); Gudrun, enken etter en husmann (mezzosopran); Torolf, Gudruns sønn (tenor); Odd, bonde og Olrogs brudgom (tenor); Leiv, bondegutt (bass).

Første akt foregår ved en gammel stavkirke omgitt av en forfallen kirkegård. I bakgrunnens sees en større gård og bakenfor den høyfjellet. Det er høst. Torolf har oppdaget at hans elskede Olrog skal giftes bort til bonden Odd. Torolf har vært i kongens tjeneste, men har kommet hjem i all hast for å forhindre giftermålet. Han er kommet for sent. Ledet av spillemenn kommer brudefølget fra gården. Kirkeklokkene klinger. Men Olrog gifter seg ikke frivillig; «bleg og med nedslagne öine» følger hun de andre inn i kirken. Torolfs mor Gudrun kommer. Hun er enke etter at mannen ble borte på havet og Torolf er hennes eneste barn. Hun konfronterer ham på kirkegården Hun ber Torolf glemme Olrog. Nå som Olrog er gift blir Torolfs forelskelse syndig. Men Torolf er ikke til å rokke. Menighetens salmesang som høres fra kirken får ham ikke til å forandre oppfatning. Mens brudefølget begir seg tilbake til gården gir Torolf uttrykk for sin besettelse. Han minnes høystemt hvordan han en vakker sommernatt fikk Olrogs løfte om evig troskap. Olrogs far Amund har oppdaget at Torolf er kommet. Det blir munnhuggeri mellom de to. Bryllupet skal foregå etter ættens sed og skikk. Amund mener at hans Olrog er for god for husmannssønnen Torolf. Torolf tar til motmæle. Han truer Amund med hevn, men moren får dratt ham med seg. Bryllupsfesten begynner på tunet, men Orlog forsøker å unnslippe springdansen. Noen av gjestene påpeker at bruden ser blek ut, og antyder at Odd kanskje ikke er den rette for henne. Folk går inn i huset og scenen blir tom. Det begynner å blåse opp til storm. Torolf og Leiv kommer inn på scenen, kledd i mørke kapper. Torolf har bestemt seg for å begå bruderov og har vervet bondegutten Leiv som hjelper. Leiv går inn og får Olrog til å komme ut på tunet. Torolf gir seg til kjenne, men hun er resignert. Olrog forteller at hun langt fra har glemt Torolf og at han var hennes kjærlighet. Men hun valgte likevel å være lojal mot sin far. Hun ber om forståelse for sitt valg. Men Torolf mener at det er ham hun skylder sin lojalitet. Hun forteller at hun har kjempet lenge. Brudgommen Odd kommer ut av huset. Torolf gjemmer seg. Olrog er igjen avvisende mot Odd, men han bedyrer at han vil hevde sin rett som ektemann – om nødvendig med vold. Da Torolf hører dette trer han frem og dytter Odd overende. Odd reiser seg raskt igjen og trekker kniven. Mens tordenværet nærmer seg går han løs på Torolf. Kampen blir kort. Torolf stikker Odd ned, og Olrog styrter seg med «et vildt skrig» i Torolfs armer. Han bærer henne bort. Skriket høres av bryllupsgjestene som kommer ut på tunet. Amund følger like bak. Den døende Odd rekker å fortelle hva som er skjedd. En bonde forteller at Torolf har røvet bruden. Amund roper ut sin hevn og ber bøndene om hjelp til å få datteren tilbake.

Andre akt foregår i fjellet ved en liten hytte omkranset av både en ur, en bre og et bratt stup. Det er måneskinnsnatt med jagende skyer. Torolf kommer bærende på Olrog. De synker sammen i mosen utenfor hytten. Han erklærer at han elsker henne. De lover hverandre evig troskap. Han taler om sin kjærlighet, hun om evig gjemsel og glemsel. De sover i hverandres armer. Ved morgengry kommer Gudrun. Engstelig advarer hun dem mot Amund og bøndene, som har samlet seg og roper på hevn. Det er på vei opp i fjellet. Men Torolf vil ikke flykte. Gudrun trygler ham å redde sitt liv, men Olrog erklærer at hun vil følge Torolf i døden. Gudrun velsigner dem. Lurtoner og rop høres. Torolf tar sin børse og går for å møte bøndene. Skudd høres. Snart kommer Torolf tilbake, dødelig såret. Han dør. Amund og bøndene kommer. Amund ber Olrog bli med ham hjem. Men solen «går op og belyser Orlog som med overnaturlig glands, medens de andre blir i skyggen». Hun synger kjærlighetens pris før hun kaster seg utfor stupet. Amund faller sammen. Solen bryter helt igjennom. Teppet faller langsomt.

OPPFØRELSER:

Neues Deutsches Theater i Praha; lør 17.03.1900; urpremiere. Oppsetningens tittel: Norwegische Hochzeit. Sunget på tysk. Med: Hr. Gurzalevicz (Torolf). Forestillinger: mars 17; én gang ?. 

Opera Comique i Kristiania; tirs 18.11.1919; norgespremiere. Oppsetningens tittel: Bruderovet. Sunget på norsk. Dirigent: Leif Halvorsen. Regi: Alexander Várnay. Scenografi: Jens Wang. Koreografi: Augusta Johannesén. Med: Erling Krogh (Torolf), Katinka Storm (Orlog), Borghild Thomsen (Gudrun), Erik Jansson (Amund), Simon Edwardsen (Odd), Thor Gammleng (Leiv). Spilt: november 18, 19, 21, 25, 27, 28, desember 2, 4, mars 21, til sammen 9 ganger. Kommentar: Den siste forestillingen 21. mars ble gitt som 2. avdeling i et dobbeltprogram med Pagliacci av Ruggero Leoncavallo.

KILDER

Schjelderup, Gerik. Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke. Oslo: Gyldendal, 1976 

Berg, Marius. Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker. Avhandling. Oslo: UiO, 2014

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene