Bruderovet

Operaen Bruderovet, med libretto av komponisten, ble uroppført på Neues Deutsches Theater i Praha lørdag 17. mars 1900. Forestillingen var på tysk, med tyske solister og under tittelen Norwegische Hochzeit. Den fikk sin norgespremiere på Opera Comique i Kristiania tirsdag 18. november 1919. Den ble da fremført av norske solister og sunget på norsk. 

Bruderovet ble skrevet i Tyskland i 1893-1894. Handlingen er lagt til en norsk fjellbygd på 1800-tallet. En kvinne rømmer fra bryllupet sitt. Sammen med mannen hun elsker flykter hun opp i fjellet. Men en ekspedisjon blir utrustet og sendt for å finne dem. De blir innhentet. Han blir skutt og drept, og hun begår selvmord ved å kaste seg utfor fjellsiden. 

Ifølge Gerik Schjelderup, i biografien Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke (1976), henvendte Gerhard Schjelderup seg til operaene i Dresden, Stuttgart, Berlin og Wien for å få den oppført. Det ble til slutt urpremiere i Praha i 1900.

Norgespremieren på Opera Comique i Stortingsgata var i anledning Gerhard Schjelderups 60-årsdag (som var dagen før premieren). Før åpningen av Opera Comique i 1918 hadde direktør Benno Singer og daglig leder Alexander Várnay etterlyst norske operaer, men uten at dette var blitt fulgt opp. Schjelderup bodde i Oslo på denne tiden. Han hadde blitt Komponistforeningens første leder et par år tidligere. Han skrev engasjerte musikkanmeldelser i Norske Intelligenssedler, og her hadde han også gjort seg bemerket som en støttespiller for Benno Singer og Alexander Várnays Opera Comique. Med oppsetningen av Bruderovet kvitterte vel Singer og Várnay for Schjelderups omfattende og entusiastiske dekning av deres virksomhet.

Premieren gikk som festforestilling til forhøyede priser og med et stort antall prominente personer blant publikum. Anmelderen Ulrik Mørk i Ørebladet noterte: «Selv Orkesteret hadde trukket i Kjole og hvidt Slips». Premierekvelden endte med fremkallelser. I sin anmeldelse i Verdens Gang forteller Trygve Torjussen at Schjelderup under«ovationsmæssig applaus» fikk touche av orkesteret. Sangeren Olaf Sverenus overrakte deretter en laurbærkrans fra venner og beundrere.

HANDLINGEN

Handlingen foregår på første halvpart av 1800-tallet i en norsk bygd med tilliggende høyfjell. Personene er: Amund, bonde (baryton); Olrog, Amunds datter (sopran); Gudrun, enken etter en husmann (mezzosopran); Torolf, Gudruns sønn (tenor); Odd, bonde og Olrogs brudgom (tenor); Leiv, bondegutt (bass).

Første akt foregår ved en gammel stavkirke omgitt av en forfallen kirkegård. I bakgrunnens sees en større gård og bakenfor den høyfjellet. Det er høst. Torolf har oppdaget at hans elskede Olrog skal giftes bort til bonden Odd. Torolf har vært i kongens tjeneste, men har kommet hjem i all hast for å forhindre giftermålet. Han er kommet for sent. Ledet av spillemenn kommer brudefølget fra gården. Kirkeklokkene klinger. Men Olrog gifter seg ikke frivillig; «bleg og med nedslagne öine» følger hun de andre inn i kirken. Torolfs mor Gudrun kommer. Hun er enke etter at mannen ble borte på havet og Torolf er hennes eneste barn. Hun konfronterer ham på kirkegården Hun ber Torolf glemme Olrog. Nå som Olrog er gift blir Torolfs forelskelse syndig. Torolf bør heller tenke på sin gamle mor. Men Torolf er ikke til å rokke. Menighetens salmesang som høres fra kirken får ham ikke til å forandre oppfatning. Mens brudefølget begir seg tilbake til gården gir Torolf uttrykk for sin besettelse. Han minnes høystemt hvordan han en vakker sommernatt fikk Olrogs løfte om evig troskap.

Olrogs far Amund har oppdaget at Torolf er kommet. Det blir munnhuggeri mellom de to. Bryllupet skal foregå etter ættens sed og skikk. Amund mener at hans Olrog er for god for husmannssønnen Torolf. Torolf tar til motmæle. Han truer Amund med hevn, men moren får dratt ham med seg. Bryllupsfesten begynner på tunet, men Orlog forsøker å unnslippe springdansen. Noen av gjestene påpeker at bruden ser blek ut, og antyder at Odd kanskje ikke er den rette for henne.

Forsamlingen går inn i huset og scenen blir tom. Det begynner å blåse opp til storm. Torolf og Leiv kommer inn på scenen, kledd i mørke kapper. Torolf har bestemt seg for å begå bruderov og har vervet bondegutten Leiv som hjelper. Leiv går inn og får Olrog til å komme ut på tunet. Torolf gir seg til kjenne, men hun er resignert. Olrog forteller at hun langt fra har glemt Torolf og at han var hennes kjærlighet. Men hun valgte likevel å være lojal mot sin far. Hun ber om forståelse for sitt valg. Men Torolf mener at det er ham hun skylder sin lojalitet. Hun forteller at hun kjempet lenge og at hun til sist ble forvirret. Torolf står på sitt og ber henne innstendig om å reise bort med ham. Brudgommen Odd kommer ut av huset. Torolf gjemmer seg. Olrog er igjen avvisende mot Odd, men han bedyrer at han vil hevde sin rett som ektemann – om nødvendig med vold. Da Torolf hører dette trer han frem og dytter Odd overende. Odd reiser seg raskt igjen og trekker kniven. Mens tordenværet nærmer seg går han løs på Torolf. Kampen blir kort. Torolf stikker Odd ned, og Olrog styrter seg med «et vildt skrig» i Torolfs armer. Han bærer henne bort. Skriket høres av bryllupsgjestene som kommer ut på tunet. Amund følger like bak. Den døende Odd rekker å fortelle hva som er skjedd. En bonde forteller at Torolf har røvet bruden. Amund roper ut sin hevn og ber bøndene om hjelp til å få datteren tilbake.

Andre akt foregår i fjellet ved en liten hytte omkranset av både en ur, en bre og et bratt stup. Det er måneskinnsnatt med jagende skyer. Torolf kommer bærende på Olrog. De synker sammen i mosen utenfor hytten. Han erklærer at han elsker henne. Hun ber ham ta henne med bort fra alt det vonde. De lover hverandre evig troskap. Han taler om sin kjærlighet, hun om evig gjemsel og glemsel. De sover i hverandres armer. Ved morgengry kommer Gudrun. Engstelig advarer hun dem mot Amund og bøndene, som har samlet seg og roper på hevn. Det er på vei opp i fjellet. Men Torolf vil ikke flykte. Gudrun trygler ham å redde sitt liv, men Olrog erklærer at hun vil følge Torolf i døden. Gudrun velsigner dem.

Lurtoner og rop høres. Torolf tar sin børse og går for å møte bøndene. Skudd høres. Snart kommer Torolf tilbake, dødelig såret. Han dør. Amund og bøndene kommer. Amund ber Olrog bli med ham hjem. Men hun går bort til stupet. Solen «går op og belyser Orlog som med overnaturlig glands, medens de andre blir i skyggen». Hun synger kjærlighetens pris – før hun kaster seg utfor. Amund faller sammen. Solen bryter helt igjennom. Teppet faller langsomt. 

OPPFØRELSER

Neues Deutsches Theater i Praha; lør 17.03.1900; urpremiere. Oppsetningens tittel: Norwegische Hochzeit. Sunget på tysk. Med: Hr. Gurzalevicz (Torolf). Forestillinger: mars 17; en gang. 

Opera Comique i Kristiania; tirs 18.11.1919; norgespremiere. Oppsetningens tittel: Bruderovet. Sunget på norsk. Dirigent: Leif Halvorsen. Regi: Alexander Várnay. Scenografi: Jens Wang. Koreografi: Augusta Johannesén. Med: Erling Krogh (Torolf), Katinka Storm (Orlog), Borghild Thomsen (Gudrun), Erik Jansson (Amund), Simon Edwardsen (Odd), Thor Gammleng (Leiv). Spilt: november 18, 19, 21, 25, 27, 28, desember 2, 4, mars 21, til sammen 9 ganger. Kommentar: Den siste forestillingen 21. mars ble gitt som 2. avdeling i et dobbeltprogram med Pagliacci av Ruggero Leoncavallo.

KILDER

Schjelderup, Gerik. Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke. Oslo: Gyldendal, 1976 

Berg, Marius. Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker. Avhandling. Oslo: UiO, 2014

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene