Gerhard Schjelderup

Gerhard Schjelderup, født 17. november 1859 i Kristiansand, død 29. juli 1933 i Benediktbeueren, var en norsk komponist, librettist og musikkritiker.

Gerhard Schjelderup til sammen 13 verker for scenen hvorav ni operaer (se tabell nedenfor). Av de ni operaene eksisterer Sampo Lappelill (1897) bare i form av tre scener i klaverutdrag, som er bevart på Nasjonalbiblioteket. Énakteren Vårnatt ble gjenbrukt som 3. og siste akt i Stjernenetter.

De øvrige fire verkene er musikk til skuespill eller verker hvor Schjelderup blander sjangerne. Offerildene (1902) er et skuespill av den danske forfatteren Karl Gjellerup, hvor Schjelderup skrev scenemusikk til urpremieren. En hellig aften (1915) er et skuespill med tekst og musikknumre av Schjelderup, med en kantatelignende finale som krever operastemmer. Uværsnatt og morgengry («Uveirsnat og Morgengry», 1919) er en kantate med tekst og musikk av Schjelderup for resitatør, sopran, kor og orkester. Kasperles eventyr (1927) er et skuespill for barn skrevet av Schjelderups tyske svigersønn Oskar Weitzmann; dette fikk urpremiere med scenemusikk av Schjelderup. Schjelderup skrev også musikk til tre balletter: Wunderhorn (1889), Pudderkvasten (1918) og Blomsterpiken (1918). 

Gerhard Schjelderup ble født i Kristiansand, og hadde noen barneår her og i Christiania, før han vokste opp i Bergen. Faren Georg var offiserssønn og jurist, og var prokurator ved overretten i Kristiansand. Moren Johanne Henriette, født van Kervel, var nederlandsk. I Kristiansand bodde familien i huset Bellevue hvor Nicolai Wergeland hadde bodd.

I 1864, som femåring, flyttet han med familien til Christiania. Her bodde de først i Schjelderup-gården i Karl Johans gate. Eieren, grosserer Thorleif Schjelderup, var en slektning. Deretter bodde de i en villa på Hegdehaugen. I Christiania var faren dommer i Overretten og etter hvert i Byretten. I 1871, da Schjelderup var tolv, ble faren byfogd i Bergen. Han tilbrakte resten av oppveksten i villaen Solnes i bydelen Laksevåg. 

Det var stor interesse for musikk i familien. Moren Johanne var en dyktig pianist. Under et opphold i Paris i yngre dager hadde faren Georg tatt sangtimer hos den berømte Manuel García, bror av Maria Malibran og Pauline Viardot, lærer for Jenny Lind og Mathilde Marchesi. I vennekretsen var det musikere, skuespillere og kunstnere. Blant de nærmeste var ekteparet Olaus Andreas og Agathe Backer Grøndahl.

Gerhard var den nest eldste av fem barn: Leis (eg. Georga Elisa), Gerhard, Margrethe, Hanka (eg. Henriette) og Georg Elias. Fra unge år spilte Gerhard cello i en trio med Margrethe på fiolin og Hanka på piano. Hanka spilte ved en privat anledning med Ole Bull, som var på besøk.

Barna ble oppmuntret til å velge kunstnerbanen og fikk reise til Paris for å utdanne seg videre. Hanka Schjelderup (1862-1937) ble gift med den tyske journalisten Bruno Petzold, og sammen bosatte de seg i Tianjin i Kina hvor han drev avisen Tageblatt für Nord-China. Hanka Petzold etablerte seg fra 1900 som sangerinne i Japan. Hun er gravlagt i Tokyo. 

Gerhard Schjelderup bodde hovedsakelig i Paris fra 1878 til 1884. Her ble han undervist av komponisten Augustin Savard d. y., som hadde vært elev av Jules Massenet. Han fikk timer i cellospill hos den berømte cellisten Auguste Franchomme, som hadde vært en nær venn av Mendelssohn og Chopin. Under oppholdet ble Schjelderup kjent med Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson.

Fra 1886 til 1888 var Schjelderup student ved konservatoriet i Paris, og studerte komposisjon med Jules Massenet. Han bosatte seg deretter i München, og her møtte han Elsa Schwarz som studerte sang. De ble gift 11. mai 1896. De flyttet til Dresden hvor de ble boende i nesten 20 år. 

Gerhard og Elsa fikk tre barn. Georg Richard, kalt Gerik (1897–1985) utdannet seg til maler og designer. Fra 1926 var han bosatt i Storbritannia hvor han etablerte seg som maler. Gerik hadde en sporadisk karriere som filmskuespiller – det finnes et glimt av ham i den kjente Graham Greene-filmatiseringen Vår mann i Havana (1959) med Alec Guiness. Gerik skrev en bok om faren, Gerhard Schjelderup: en norsk operakomponists liv og virke, som kom ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1976.

Eleonore (1900-?) var skuespiller. Hun debuterte på Nationaltheatret i 1920 og var her til 1922, siden hovedsakelig i Tyskland. I 1926 ble hun gift med den tyske forfatteren Oskar Weitzmann. Den yngste i flokken var Alv Grimseth Schjelderup (1905–1980), som ble forfatter og forlagsmann i Oslo. 

I München på første del av 1890-tallet gjorde Gerhard Schjelderup ferdig operaene Austanfyre sol og vestanfyre måne og Søndagsmorgen. Sistnevnte ble urfremført under ledelse av dirigenten Hermann Levi i 1893.

Schjelderup var representert med verker ved musikkfesten i Bergen i 1898. I oktober 1901 ga Johan Halvorsen og Nationaltheatrets orkester en konsert som i sin helhet var viet Schjelderup. På programmet stod blant annet forspillet til første akt og springdans fra Bruderovet, dessuten en håndfull sanger fremført av komponistens kone med søster Hanka ved klaveret.

I mars 1911 dirigerte Schjelderup selv sin musikk med samme orkester. Her inngikk blant annet intermezzoet Soloppgang paa Himalaja fra operaen Offerildene og det symfoniske diktet Brand, foruten noen av sangene, igjen med Elsa som solist.

Gerhard Schjelderups første operapremierer i Norge var med et dobbeltprogram med Vårnatt og En hellig aften på Nationaltheatret i august og september 1915. I 1919 fikk Bruderovet norgespremiere på Opera Comique i Kristiania. I 1926 gjestet et tysk ensemble fra Schwerin med Stormfugler på Nationaltheatret.

Schjelderup mottok statens kunstnerlønn fra 1910. Med familien flyttet han til Kristiania under første verdenskrig. Her ble han musikkanmelder i Norske Intelligenssedler. Han var med ved etableringen av Den Norske Opera av 1916, som samlet inn midler til finansiering av en nasjonal norsk operascene.

Gerhard Schjelderup var en av initiativtagerne til Norsk komponistforening i 1917. Han ble foreningens første leder, frem til 1921. Under hans ledelse begynte arbeidet med å innhente vederlag til komponistene for bruk av musikk. Hjemlene i norsk lovgivning for dette var spinkle, men arbeidet førte til etableringen av TONO i 1928.

I 1922 kjøpte Gerhard og Elsa Schjelderup et hus ved Benediktbeuern i Bayern, i «Alpenvorland» under den 1800 meter høye Benediktenwand. Dette er stedet med det berømte klosteret, grunnlagt på 700-tallet, hvor Carmina Burana-manuskriptet ble funnet. Huset var visstnok bygget på 1400-tallet av munkene. Det ble kalt «Paradis», men ble omdøpt til Soria Moria. Her fortsatte han å komponere både opera og annen musikk.

Som så mange andre komponister av sin generasjon var Gerhard Schjelderup påvirket av Richard Wagner. Han har selv fortalt at han bestemte seg for å skrive opera etter å ha overvært Der Ring des Nibelungen i Karlsruhe i 1887 og den første oppsetningen av Parsifal i Bayreuth i 1882. Schjelderup skrev om Wagner i de første årgangene av tidskriftet Samtiden tidlig på 1890-tallet. Han utga boken Richard Wagner. Hans liv og værker (1907).

Schjelderup skrev også boken Edvard Grieg og hans værker (København 1903, tysk utg. sm.m. W. Niemann, Leipzig 1908), og var medredaktør for Norges musikhistorie (sm.m. O. M. Sandvik, 2 bd., 1921).

Gerhard Schjelderup var en idealist og en ildsjel. Johan Halvorsen skrev til han på 60-årsdagen: «De har som skaper av en hel række musikkdramaer sat alt ind paa «et kort». Ingen indbringende salon-klaver lyrik, ingen rapsodier eller andre gangbare musikformer. Kun de største opgaver har de git Dem ikast med.»

En karakteristikk av Schjelderup, fra da han og Elsa bodde i Kristiania under første verdenskrig, er gitt av Aasta Roche, datter av forfatteren Peter Egge. Hun var ofte Schjelderups ledsager ledsager på konsert når han skulle anmelde for Norske Intelligenssedler. I sin erindringsbok Hos far og mor (1969) skriver hun: «Hans usedvanlige ytre med den påfallende høyde, det typisk klassiske musikerhode med en krans av sølvgrå lokker om skallen og det beåndete ansikt, gjorde at folk la merke til ham nå han vandret oppover midtgangen i Aulaen for å innta sin faste plass på annen benk. En gang ble jeg spurt om jeg var Gerhard Schjelderups datter eller Peter Egges. Min kjære ‘onkel Gerhard’ var en svermer og levde for sin kunst og i kunstens verden, mens hans kone måtte holde alt jordisk sammen og i orden, hvilket hun også mesterlig greide, med smak og sans for det praktiske liv, men samtidig med forståelse for sin manns arbeide. Hun var selv sangerinne. Onkel Gerhard syntes i grunnen litt synd på alle som ikke hadde noe med kunst å gjøre. Elskelig var han og gjorde visst ikke noe menneske fortred, men med en egen selvhevdelse som ingen tok ham ille opp, fordi han var så uten baktanker og albuementalitet.» 

SCENEVERKER:

Austanfyre sol og vestanfyre måne («Jenseits Sonne und Mond»). Opera i 2 akter. Libretto: Kristofer Janson. Uroppførelse: Skrevet 1889–1891, ikke oppført.

Søndagsmorgen («Sonntagsmorgen»). Opera i 2 akter. Libretto: Gerhard Schjelderup. Uroppførelse: tirs 9. mai 1893 i München.

Sampo Lappelill («Sampo Lappelil»). Opera i 3 scener. Libretto: Gerhard Schjelderup, etter en bok av Zacharias Topelius?. Uroppførelse: Skrevet 1897, ikke oppført. 

Bruderovet («Norwegische Hochzeit»). Opera i 2 akter. Libretto: Gerhard Schjelderup. Uroppførelse: lør 17. mars 1900 i Praha, norgespremiere tirs 18. november 1919 i Oslo.

Offerildene («Die Opferfeuer»). Skuespill i 1 akt av Karl Gjellerup, med scenemusikk av Gerhard Schjelderup. Uroppførelse: tors 4. juni 1903 i Dresden. 

Vårnatt («Frühlingsnacht»). Opera i 1 akt. Libretto: Gerhard Schjelderup. Uroppførelse: fre 1. mai 1908 i Dresden, norgespremiere tirs 31. august 1915 i Oslo. 

Den røde pimpernell («Der scharlachrote Blume»). Opera i 3 akter. Libretto: Gerhard Schjelderup, etter en roman av baronesse Orczy. Uroppførelse: Skrevet 1912–1913, ikke oppført.

En hellig aften. Skuespill med tekst og musikknumre av Gerhard Schjelderup. Uroppførelse: tirs 31. august 1915 i Oslo. 

Uværsnatt og morgengry («Uveirsnat og Morgengry»). Kantate i prolog og to deler med tekst og musikk av Gerhard Schjelderup. Uroppførelse (prologen): tors 21. februar 1918 i Oslo. 

Stormfugler («Sturmvögel»). Opera i 3 akter. Libretto: Gerhard Schjelderup. Uroppførelse: søn 19. september 1926 i Schwerin, norgespremiere søn 1. mai 1927 i Oslo. 

Kasperles eventyr («Kasperles Abenteuer»). Skuespill av Oskar Weitzmann, med scenemusikk av Gerhard Schjelderup. Uroppførelse: søn 27. november 1927 i Kiel.

Et folk i nød («Ein Volk in Not»). Opera i 3 akter (inkorporerer operaen Vårnatt som 3. akt). Libretto: Gerhard Schjelderup. Uroppførelse: Ferdigstilt i 1933, ikke oppført. 

Stjernenetter («Liebesnächte»). Opera i 3 akter. Libretto: Gerhard Schjelderup. Uroppførelse: tors 18. oktober 1934 i Lübeck.

[Artikkelen er skrevet av Trond Olav Svendsen]

KILDER

Schjelderup, Gerik. Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke. Oslo: Gyldendal, 1976 

Berg, Marius. Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker. Avhandling. Oslo: UiO, 2014

Vollsnes, Arvid O. (red.). Norges opera & balletthistorie. Oslo: Opera Forlag, 2010 

Kindem, Ingeborg. Den norske operas historie. Oslo: Ernst G. Mortensen, 1941 

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene

• Norsk Komponistforening - Leder (fra 1917 til 1921)