Rosmersholm

Rosmersholm (1886) er et skuespill av Henrik Ibsen. Stykket ble utgitt på det danske forlaget Gyldendal i 1886. Stykket hadde urpremiere på Den Nationale Scene i Bergen 16. januar 1887.

Skuespillet foregår på Rosmersholm, som beskrives som «en gammel herregård i omegnen af en liden fjordby i det vestlige Norge». I skuespillet møter man den aristokratiske eieren av Rosmersholm, den tidligere sognepresten Johannes Rosmer og hans samleverske Rebekka West. Johannes Rosmer er den siste i en gammel slekt av prester og offiserer som nyter stor respekt i distriktet. Hans hustru Beate har tatt livet av seg ved å kaste seg i en foss like ved herregården før stykket begynner. Et viktig tema er hvordan livene til Johannes og Rebekka ble et tomt skall etter dette.

Som formulert av protagonisten Rosmer er skuespillets tema sosiale og politiske endringer, som innebærer at de tradisjonelle herskende klasser gir avkall på å påtvinge resten av samfunnet sine idealer.Skuespillets umoralske, eller amoralske, «fritenkende», heltinne, Rebekka, setter seg fore å underminere Rosmers religiøse og politiske anskuelser, fordi han er en innflytelsesrik person i samfunnet. Rebekka har ikke bare gitt opp kristendommen, men også hele dens etiske system.

Rosmer oppdager senere at Rebekka har manipulert Beate til å ta sitt eget liv, noe Rebekka etter hvert tilstår. På slutten ber Rosmer Rebekka om å gifte seg med ham, og begge kaster seg i fossen fra det samme stedet som Beate gjorde det.