Marisagnet [01-introduksjon]

Johannes Haarklous opera Marisagnet, i 7 scener og med libretto av Anna Winge, ble uroppført på Nationaltheatret onsdag 17. august 1910. Marisagnet er Haarklous musikkdramatiske verk nummer fire. Det ble ferdig etter Fra gamle dager (1894), Væringene i Miklagard (1901) og Emigranten (1907), og før Tyrving (1912). Alle unntatt Tyrving ble urfremført i Haarklous egen levetid.

Librettisten Anna Winge (1860-1921) baserte teksten på et sagn hun hadde hørt fortalt av Maren Sars (1811-1898). Sars var søster av Johan Sebastian Welhaven, og skapte Christianias første litterære salong. Sars hadde fått det fortalt av en eldre barnepike på Manger gård i Nordhordland. Sagnet, som kanskje går tilbake til 1400-tallet, skal ha vært kjent flere steder i bergensområdet, men var visstnok ikke nedtegnet av noen før Anna Winge skrev sin libretto.

Av stoffet laget Winge en operatekst i syv scener, med elleve større og små roller. Bondedatteren Mari blir holdt fanget i fjellet av huldra. Etter 13 år lar huldra henne se foreldrene igjen, men da må hun være usynlig for dem og hun må vende tilbake til huldra. Huldras makt over Mari blir imidlertid brutt. Men da Mari skal gifte seg med Per, krever presten å få vite hvem hun er. Mari forteller sin historie og faller død om.

I sin bok Johannes Haarklou: Mannen og verket (1961) forteller Finn Benestad at operaprosjektet begynte hos Anna Winge. Winge skrev i et brev til Haarklou av 20. mai 1909 at hun hadde fått antatt Marisagnet for oppførelse på Nationaltheatret. Den daværende teatersjefen Vilhelm Krag, også kjent som «Sørlandets dikter», hadde også stilt seg positiv til hennes ønske om at Marisagnet skulle bli opera.

Haarklou skrev musikken raskt. Det ferdige partituret er datert 20. november 1909. Prøvene fant i hovedsak sted på våren 1910, men premieren kom først over sommeren, som nevnt onsdag 17. august 1910. Dirigent var Johan Halvorsen, mens teatersjef Vilhelm Krag satte i scene og Jens Wang hadde scenografien. Gyda Christensen hadde koreografert dansescenene.

Rollene var fordelt på ledende sangsolister, hvorav de fleste var godt kjent for Nationaltheatrets publikum. Reidar Mjøen rapporterte i Dagbladet at Haarklou «hadde igaaraftes en smuk seier på Nationalteatret. Det saa ut til at være fuldt hus, og 'Marisagnet' slog godt an, saa avgjort at aftenene endte med en hel liten ovation for den graanende musiker, han maatte frem på scenen en mængde ganger.»

Marisagnet viste seg å ha publikumsapell. Det ble 16 forestillinger i august og september 1910.

OPPFØRELSER:

Nationaltheatret; ons 17.08.1910; urpremiere. Dirigent: Johan Halvorsen. Regissør: Vilhelm Krag. Koreograf: Gyda Christensen. Med: Agnes Wollebæk (Mari), Clara Hultgren (Huldra), Halfdan Rode (Tore, Maris far), Ragna Foss (Inger, Maris mor), Carl Struve (Per), Castora Ohlsen (Budeien), Johannes Juel (Presten), Thorleif Sohlberg (Bondegutten). Spilt: august 17, 18, 19, 21, 22, 23, 25, 29, 31, september 4, 9, 11, 12, 16, 18, 19, til sammen 16 ganger.

KILDER:

Benestad, Finn. Johannes Haarklou: Mannen og verket, Oslo: Universitetsforlaget 1961

Wiers-Jenssen, Hans. Nationaltheatret gjennem 25 Aar. Kristiania: Gyldendal 1924.

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

avisene