Marisagnet

Johannes Haarklous opera Marisagnet, i syv scener og med libretto av Anna Winge, ble uroppført på Nationaltheatret onsdag 17. august 1910. Marisagnet er Haarklous musikkdramatiske verk nummer fire. Det ble ferdig etter Fra gamle dager (1894), Væringene i Miklagard (1901) og Emigranten (1907), og før Tyrving (1912). Alle unntatt Tyrving ble urfremført i Haarklous egen levetid.

Librettisten Anna Winge baserte teksten på et sagn hun hadde hørt fortalt av Maren Sars. Sars hadde fått det fortalt av en eldre barnepike på Manger gård i Nordhordland. Sagnet, som kanskje går tilbake til 1400-tallet, skal ha vært kjent flere steder i bergensområdet, men var visstnok ikke nedtegnet av noen før Anna Winge skrev sin libretto.

Av stoffet laget Winge en operatekst i syv scener, med elleve større og små roller. Bondedatteren Mari blir holdt fanget i fjellet av huldra. Etter 13 år lar huldra henne se foreldrene igjen, men da må hun være usynlig for dem og hun må vende tilbake til huldra. Huldras makt over Mari blir imidlertid brutt. Men da Mari skal gifte seg med Per, krever presten å få vite hvem hun er. Mari forteller sin historie og faller død om.

I sin bok Johannes Haarklou: Mannen og verket (1961) forteller Finn Benestad at operaprosjektet begynte hos Anna Winge. Winge skrev i et brev til Haarklou av 20. mai 1909 at hun hadde fått antatt Marisagnet for oppførelse på Nationaltheatret. Den daværende teatersjefen Vilhelm Krag, også kjent som «Sørlandets dikter», hadde også stilt seg positiv til hennes ønske om at Marisagnet skulle bli opera.

Haarklou skrev musikken raskt. Det ferdige partituret er datert 20. november 1909. Prøvene fant i hovedsak sted på våren 1910, men premieren kom først over sommeren, nærmere bestemt onsdag 17. august 1910. Dirigent var Johan Halvorsen, mens teatersjef Vilhelm Krag satte i scene og Jens Wang hadde scenografien. Gyda Christensen hadde koreografert dansescenene.

Rollene var fordelt på ledende solister, hvorav de fleste var kjente for Nationaltheatrets publikum. Reidar Mjøen rapporterte i Dagbladet at Haarklou «hadde igaaraftes en smuk seier på Nationalteatret. Det saa ut til at være fuldt hus, og 'Marisagnet' slog godt an, saa avgjort at aftenene endte med en hel liten ovation for den graanende musiker, han maatte frem på scenen en mængde ganger.»

Marisagnet viste seg å ha publikumsapell. Det ble 16 forestillinger i august og september 1910.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår på 1400-tallet, i en bygd i Hardanger og i fjellheimen. Det går tretten år mellom den første scenen og de øvrige seks. Personer er: Tore, bonde, baryton; Inger, hans hustru, mezzosopran; Mari, deres datter, sopran; Per, storbondens sønn, tenor; Huldra, sopran; Brite, budeia, mezzosopran; En prest, baryton; Truls, en ung gutt, baryton; En klokker, talerolle, foruten bønder, huldrefolk, troll.

Første scene: Den lille jenta Mari er alene i fjellet mens budeia Brite henter buskapen. Huldra viser seg. Hun lokker Mari med seg inn i Svartfjellet. Brite kommer tilbake og oppdager at Mari er forsvunnet. Maris foreldre Tore og Inger kommer. Tore henter menn fra bygda for å lete etter Mari, men de finner henne ikke. 

Andre scene foregår en søndag morgen på tunet til Tore og Ingers gård. Det er gått 13 år. Huldra og Mari nærmer seg gården. Mari er nå blitt 17 år. Huldra har gitt henne lov til å se foreldrene igjen mot at hun er usynlig for dem. Dette skjer ved en tryllekvist. Når kirkeklokkene ringer må hun tilbake til fjellet. Men barndomsvennen Per kommer fra jakt med geværet over skulderen. Hun viser seg for ham og de snakker sammen. Men så løper Mari bort.   

Tredje scene foregår i Tore og Ingers stue. De er blitt gamle, men sørger fremdeles over datteren. Døren går opp og Mari trer inn i rommet, usynlig for foreldrene. Hun ser at foreldrene ber for henne og merkser seg ordene «Herre Jesus Krist» og gjentar dem for seg selv. Så drar hun tilbake til fjellet.

Fjerde scene: I huldreslottet er huldra sint. Hun bebreider Mari at hun ble så lenge borte, og forteller henne at hun aldri mer skal slippe ut. Da strekker Mari armene i været og roper mot huldra: «Herre Jesus Krist.» Det blir med ett mørkt omkring dem. Svartfjellet begynner å buldre og brake. Huldra fortviler over at Mari har lært seg disse mektige ordene. Ordene bryter trolldommen og Mari må nå få slippe fri. Huldra gir henne lov til å ta tjeneste hos foreldrene, men formaner henne at hun må forbli ukjent for dem. De må ikke få vite at hun er den forsvundne Mari. Da vil det ende galt. 

Femte scene foregår i foreldrenes stue. Tjenestetjenta Mari har vist seg flittig og dyktig, og har skapt ny velstand på gården. Mens foreldrene er ute minnes hun barndomsvennen Per som hun er forelsket i. Per kommer på besøk og de erklærer sin kjærlighet til hverandre. Per er bekymret over at Mari ikke vil si hvor hun kommer fra. De blir likevel enige om bryllup.

Sjette scene foregår i Maris kammer. Hun vil være alene. Hun betrakter smykkene hun skal ha på seg som brud. Tanken på Per gjør henne lys til sinns. Brudepikene kommer inn og sammen går de ut til gjestene for at alle skal gå sammen til kirken.

Syvende scene foregår foran kirken. Jenter og gutter synger og danser mens de venter på brudefølget. Enkelte kommenterer brudens ukjente opphav. Truls forteller om hvordan hun har brakt gården til Inger og Tore ut av fattigdommen. Bare Mari rører ved noe blir det fremgang og velstand. Presten og klokkeren har også hørt ryktene. Så kommer brudefølget. Men i det følget skal inn i kirken stopper presten dem. Han forlanger å vite hvor bruden kommer fra. Huldra viser seg i bakgrunnen. Men Mari sier nå sannheten – om hvordan hun ble holdt hos huldra i tretten år. Det blir stort oppstyr. Mari segner om. Hun er død. Foreldrene finner trøst i tiden de har hatt med Mari og at hun nå kan få en kristen grav. Men Per faller sammen og er utrøstelig.

OPPFØRELSER:

Nationaltheatret; ons 17.08.1910; urpremiere. Dirigent: Johan Halvorsen. Regissør: Vilhelm Krag. Koreograf: Gyda Christensen. Med: Agnes Wollebæk (Mari), Clara Hultgren (Huldra), Halfdan Rode (Tore, Maris far), Ragna Foss (Inger, Maris mor), Carl Struve (Per), Castora Ohlsen (Budeien), Johannes Juel (Presten), Thorleif Sohlberg (Bondegutten). Spilt: august 17, 18, 19, 21, 22, 23, 25, 29, 31, september 4, 9, 11, 12, 16, 18, 19, til sammen 16 ganger.

KILDER:

Benestad, Finn. Johannes Haarklou: Mannen og verket, Oslo: Universitetsforlaget 1961

Wiers-Jenssen, Hans. Nationaltheatret gjennem 25 Aar. Kristiania: Gyldendal 1924.

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

avisene