Marisagnet

Johannes Haarklous opera Marisagnet, i forspill og tre akter og med libretto av Anna Winge, ble uroppført på Nationaltheatret onsdag 17. august 1910. Her fikk den hele 16 forestillinger.

Marisagnet er Haarklous musikkdramatiske verk nummer fire, skrevet etter Fra gamle dager (1894), Væringene i Miklagard (1901) og Emigranten (1907), og før Tyrving (1912). Alle unntatt Tyrving ble urfremført i Haarklous egen levetid.

Librettisten Anna Winge baserte teksten på et sagn som hun hadde hørt gjenfortalt av Marens Sars og som muligens er fra 1500-tallet. Sars hadde fått det fortalt av en eldre barnepike på Manger gård i Vestland. Sagnet skal ha vært kjent flere steder i bergensområdet, men var visstnok ikke nedtegnet av noen før Anna Winge skrev sin libretto. Av dette stoffet laget Anna Winge en operatekst med elleve større og små roller.

Sagnet forteller om jenta Mari som blir holdt fanget i fjellet av huldra. Etter 13 år lar huldra henne se foreldrene igjen, men da må hun være usynlig for dem. Og hun må vende tilbake til huldra. Huldras makt over Mari blir imidlertid brutt. Men da Mari skal gifte seg med Per, krever presten å få vite hvem hun er. Mari forteller sin historie og faller død om.

I sin bok Johannes Haarklou: Mannen og verket (1961) forteller Finn Benestad at prosjektet begynte hos forfatterinnen Anna Winge. Winge kontaktet Haarklou 20. mai 1909 med nyheten om at hun hadde fått antatt sitt skuespill Marisagnet for oppførelse på Nationaltheatret. Den daværende teatersjefen Vilhelm Krag, også kjent som «Sørlandets dikter», hadde også stilt seg positiv til hennes ønske om at Marisagnet skulle bli en opera.

Haarklou skrev musikken raskt. Det ferdige partituret er datert 20. november 1909. Prøvene fant i hovedsak sted på våren 1910, men premieren kom først over sommeren.

Marisagnet ble uroppført onsdag 17. august 1910 på Nationaltheatret. Dirigent var Johan Halvorsen, mens teatersjef Vilhelm Krag satte i scene og Jens Wang hadde scenografien. Gyda Christensen hadde koreografert dansescenene. Rollene var fordelt på ledende solister, hvorav de fleste var kjente for Nationaltheatrets publikum.

Det ble hele 16 forestillinger i august og september 1910. Reidar Mjøen rapporterte i Dagbladet at Haarklou «hadde igaaraftes en smuk seier på Nationalteatret. Det saa ut til at være fuldt hus, og «Marisagnet» slog godt an, saa avgjort at aftenene endte med en hel liten ovation for den graanende musiker, han maatte frem på scenen en mængde ganger.»

HANDLINGEN:

Handlingen foregår på 1400-tallet i en bygd i Hardanger og i fjellheimen. Det går tretten år mellom den første scenen og de øvrige seks. Personer er: Tore, bonde, baryton; Inger, hans hustru, mezzosopran; Mari, deres datter, sopran; Per, storbondens sønn, tenor; Huldra, sopran; Brite, budeia, mezzosopran; En prest, baryton; Truls, en ung gutt, baryton; En klokker, talerolle, foruten bønder, huldrefolk, troll.

Første scene: Den lille jenta Mari er alene i fjellet mens budeia Brite henter buskapen. Huldra viser seg. Hun lokker Mari med seg inn i Svartfjellet. Brite kommer tilbake og oppdager at Mari er forsvunnet. Maris foreldre Tore og Inger kommer. Tore henter menn fra bygda for å lete etter Mari, men de finner henne ikke. 

Andre scene foregår en søndag morgen på tunet til Tore og Ingers gård. Det er gått 13 år. Huldra og Mari nærmer seg gården. Mari er nå blitt 17 år. Huldra har gitt henne lov til å se foreldrene igjen mot at hun er usynlig for dem. Dette skjer ved en tryllekvist. Når kirkeklokkene ringer må hun tilbake til fjellet. Men barndomsvennen Per kommer fra jakt med geværet over skulderen. Hun viser seg for ham og de snakker sammen. Men så løper Mari bort.   

Tredje scene foregår i Tore og Ingers stue. De er blitt gamle, men sørger fremdeles over datteren. Døren går opp og Mari trer inn i rommet, usynlig for foreldrene. Hun ser at foreldrene ber for henne og merkser seg ordene «Herre Jesus Krist» og gjentar dem for seg selv. Så drar hun tilbake til fjellet.

Fjerde scene: I huldreslottet er huldra sint. Hun bebreider Mari at hun ble så lenge borte, og forteller henne at hun aldri mer skal slippe ut. Da strekker Mari armene i været og roper mot huldra: «Herre Jesus Krist.» Det blir med ett mørkt omkring dem. Svartfjellet begynner å buldre og brake. Huldra fortviler over at Mari har lært seg disse mektige ordene. Ordene bryter trolldommen og Mari må nå få slippe fri. Huldra gir henne lov til å ta tjeneste hos foreldrene, men formaner henne at hun må forbli ukjent for dem. De må ikke få vite at hun er den forsvundne Mari. Da vil det ende galt. 

Femte scene foregår i foreldrenes stue. Tjenestetjenta Mari har vist seg flittig og dyktig, og har skapt ny velstand på gården. Mens foreldrene er ute minnes hun barndomsvennen Per som hun er forelsket i. Per kommer på besøk og de erklærer sin kjærlighet til hverandre. Per er bekymret over at Mari ikke vil si hvor hun kommer fra. De blir likevel enige om bryllup.

Sjette scene foregår i Maris kammer. Hun vil være alene. Hun betrakter smykkene hun skal ha på seg som brud. Tanken på Per gjør henne lys til sinns. Brudepikene kommer inn og sammen går de ut til gjestene for at alle skal gå sammen til kirken.

Syvende scene foregår foran kirken. Jenter og gutter synger og danser mens de venter på brudefølget. Enkelte kommenterer brudens ukjente opphav. Truls forteller om hvordan hun har brakt gården til Inger og Tore ut av fattigdommen. Bare Mari rører ved noe blir det fremgang og velstand. Presten og klokkeren har også hørt ryktene. Så kommer brudefølget. Men i det følget skal inn i kirken stopper presten dem. Han forlanger å vite hvor bruden kommer fra. Huldra viser seg i bakgrunnen. Men Mari sier nå sannheten – om hvordan hun ble holdt hos huldra i tretten år. Det blir stort oppstyr. Mari segner om. Hun er død. Foreldrene finner trøst i tiden de har hatt med Mari og at hun nå kan få en kristen grav. Men Per faller sammen og er utrøstelig.

OPPFØRELSER:

Nationaltheatret; onsdag 17. august 1910; urpremiere. Dirigent: Johan Halvorsen. Regissør: Vilhelm Krag. Koreograf: Gyda Christensen. Med: Agnes Wollebæk (Mari), Clara Hultgren (Huldra), Halfdan Rode (Tore, Maris far), Ragna Foss (Inger, Maris mor), Carl Struve (Per), Castora Ohlsen (Budeien), Johannes Juel (Presten), Thorleif Sohlberg (Bondegutten). Spilt: august 17, 18, 19, 21, 22, 23, 25, 29, 31, september 4, 9, 11, 12, 16, 18, 19, til sammen 16 ganger.

KILDER:

Benestad, Finn. Johannes Haarklou: Mannen og verket, Oslo: Universitetsforlaget 1961

Wiers-Jenssen, Hans. Nationaltheatret gjennem 25 Aar. Kristiania: Gyldendal 1924.

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

avisene