Kjærlighet uten strømper [02-handling]

Første akt: Grete har sovnet midt på dagen sittende på en stol. I drømme kommer en sort ånd til henne og forteller at hun må gifte seg på denne dag - hvis ikke blir hun aldri gift. Hennes elskede, skredderen Johan von Ehrenpreis, har reist for å reparere buksene til en offiser. Han har ikke kommet tilbake slik han har lovet. Grete tror at Johan har sveket henne. Venninen Mette merker at noe er galt. Hun foreslår at Grete gifter seg med Mads, Gretes forrige kjæreste. Mette henter Mads, som forteller at han ville ta sitt eget liv da Grete avviste ham. Grete minnes den sorte åndens ord og vender seg mot Mads. Mads går for å kle seg til bryllup. Men Grete er i tvil.

Andre akt: Mads er lykkelig, skjønt vennen Jesper mener det handler om svimmelhet. Grete gleder seg nå til å bli gift med Mads. Men Mette mener det kan være andre følelser involvert. Johan dukker opp. Grete og Johan innser at de er forelsket i hverandre. De vil nå umiddelbart gifte seg. Da går sannheten opp for Johan - om hans strømper. De eksisterer nemlig ikke. Kan han gifte seg uten?

Tredje akt: Mads er fortvilet over at Johan er kommet tilbake. Han påkaller helvetes makter som uttrykk for sin sorg. Jesper forteller at Johan mangler strømper. Mads fatter nytt håp. Mette kommer, men det er for å be ham låne sine strømper til Johan. Dette nekter Mads å gjøre. Mette går tilbake og forteller Grete at Mads er urokkelig på dette punkt. Til bebreidelser fra Grete legger Mette en plan om å få Johan til å stjele strømpene til Mads.

Fjerde akt: Mette går til Johan med sin plan. Johan slites mellom dyd og elskovslyst, men lar seg overtale. Han finner Mads’ kiste og stjeler strømpene. Da Grete kommer, går han avsides og tar dem på. Grete er trist til sinns og sorgen forfølger henne hvor hun går. Johan kommer med strømpene på, men Grete blir straks i tvil. Hun vil vite hvor Johan har fått strømpene fra. Mette oppfordrer Johan til å tale om det - gjerne i høy stil. De legger motsetningene til side. Mette formaner begge om å få på seg bryllupspynten. 

Femte akt: Jesper forteller Mads at Johan er sett med strømper på. Mads blir rasende. Johan og Grete er lykkelige. Grete får imidlertid en anelse, noe Mette synes er helt galt for i en tragedie kan ikke heltinnen få to anelser på en dag. Grete blir nå igjen stemt for Mads, til Johans store fortvilelse. Men først vil hun forsøke å spise erter og flesk, for å se om dette hjelper på situasjonen. Johan tar frem en kniv og stikker seg. Han dør. Grete skjeller ut Mads og stikker seg. Mads gir skålen med erter til Mette, og hun og Jesper begynner å spise. Så tar Mads kniven og stikker seg. Mette kommer ikke på noe helteutsagn å fremsi, men stikker seg likevel. Jesper føler at her må man følge på, uten at han egentlig har noen god forklaring på hvorfor. Før han også stikker seg med kniven, vender han seg til publikum med et ønske: «Gid det ey Eder gaae, som det gikk denne Stømper! Gid Eders Kierlighed maa aldrig mangle Strømper!»

Epilog: Guden Merkur kommer ned fra gudeverdenen. Han er i dårlig humør fordi han fikk beskjed på kort varsel og måtte gå fra middagen. Heldigvis finner han fatet med erter og begynner å spise. Han oppdager de døde og vil ta fra dem verdisakene. Han begynner med Jesper, som imidlertid er ved bevissthet og protesterer. Merkur tar en stokk og vil bruke den på Jesper. Jesper påpeker at Merkur har lite å tjene på å plyndre de døde. I stedet kunne han motta deres takknemlighet ved å oppvekke dem fra de døde. Alle blir nå levende til vakre toner fra orkesteret. Merkur vil ha en godtgjørelse for dette, men får bare latter. Grete forklarer at de vil ikke betale for noe som ville skjedd uansett etter teppefall. Sørgespillet ender med en sang hvor alle har hver sitt vers og hvor omkvedet er: «Jo galere jo bedre.»