Kjempen fra Lyrskog hede [01-introduksjon]

Sigwardt Aspestrands opera Kjempen fra Lyrskog hede (tysk «Der Recke von Lyrskovsheid») i 4 akter er skrevet i 1890-årene. Operaen er skrevet til en tyskspråklig libretto av Aspestrand selv, med handlingen hentet fra sagaen om kong Magnus den gode i Snorres kongesagaer.

Kjempen fra Lyrskog hede er vel Aspestrands tredje musikkdramatiske verk, etter Sjømannsbruden og Frøyas alter. Ordet «kjempe» i tittelen er å forstå som «kriger». Det viser til kong Magnus 1. den gode (1024-1047). Handlingen er bygget omkring slaget på Lyrskog hede i 1043, et av sagalitteraturens største og blodigste. Lyrskog, på tysk Lürschau, ligger i dag i kretsen Schleswig-Flensburg i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Her ledet Magnus nordmenn, dansker og saksiske allierte til seier over venderne.

Kjempen fra Lyrskog hede ble liggende uspilt i komponistens levetid, og er heller ikke oppført i sin helhet siden. Utdrag ble imidlertid spilt på en radiokonsert i Kringkastingsselskapet i Oslo søndag 15. november 1931. Tenoren Theodor Andresen var den islandske høvdingsønnen Ravn Illugsson, og sopranen Haldis Halvorsen var hirdmannsdatteren Helga. Rollen som kong Magnus ble sunget av barytonen Kristoffer Ihle. Konserten var med Radioorkesteret og medlemmer av Filharmonisk kor.

Anledningen var Aspestrands 75-årsdag 13. november. Ifølge avisene levde den hjemløse komponisten på denne tiden i Frelsesarmeens herberge i Urtegata i Oslo.

Aspestrand oppviste stor allsidighet i valg av forelegg. Han hadde blant annet mer sans for komedien enn sine norske komponistkolleger. Men med Kjempen fra Lyrskog hede var han på tradisjonell grunn. Snorres kongesagaer var en sentral kilde til både norsk og dansk dramatikk på 1700- og 1800-tallet. Flere av de norske operakomponistene har hentet stoff herfra. Aspestrand benyttet imidlertid kongesagaene kun ved denne ene anledningen. 

[Artikkelen er skrevet av Trond Olav Svendsen]

KILDER

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene