Sigwardt Aspestrand

Sigwardt Aspestrand var en produktive operakomponist. Det handler om åtte verker, alle skrevet under hans 30 år lange opphold i Tyskland: Sjømannsbruden (Der Seemannsbraut, 1894), Frøyas alter (Freyas Altar, 1896), Kjempen fra Lyrskogs hede (Der Recke von Lyrskovsheide, 1898), Veddemålet (Die Wette, 1900), I Goethes værelse (Im Goethezimmer, 1902), Et kyss på sikt (Ein Kuss auf Sicht, 1903), Pervonte (1906) og Robin Hood (1908).

Det er kanskje helst snakk om syv verker. Robin Hood er muligens kun påbegynt.

Aspestrand var også librettist. To av verkene, Sjømannsbruden og I Goethes værelse, ser ut til å være hans egen diktning helt og holdent. Librettoene til Frøyas alter, Kjempen fra Lyrskog hede og muligens Robin Hood er hans egne bearbeidelser av litterære forelegg. I de tre øvrige verkene, Veddemålet, Et kyss på sikt og Pervonte, ser det ut til at Aspestrand har benyttet tekster skrevet av andrfe.

Alle verkene er komponert til tyskspråklig libretto. Aspestrand laget imidlertid norske versjoner av tre av operaene, Sjømannsbruden og de to énakterne I Goethes værelse og Et kyss på sikt. Han håpet nok at det skulle bli mulig å få til oppførelser i Norge.

Sjømannsbruden ble da også en suksess i samtiden, med urpremiere i Tyskland og deretter tre oppsetninger i Kristiania. Men dette smittet ikke over på de øvrige. Alle ble liggende uspilt bortsett fra enkelte oppførelser av utdrag.

Kildematerialet til Sigwardt Aspestrands liv og karriere er tynt. Det meste må utledes av artikler og intervjuer i dagspressen.

Det er usikkerhet omkring når det enkelte verk ble skrevet. Rekkefølgen ovenfor synes å gå igjen i omtalene av Aspestrand, men årstallene er stort sett gjetning.

Han ble født på gården Aspestrand i Aremark 13. november 1856. Han viste seg som et fiolintalent. Aspestrand studerte i Christiania hos Gudbrand Bøhn (1839-1906), og fra 1881 ved konservatoriene i Leipzig og Berlin. Et avisoppslag, blant annet i Dagen i Kristiania for 6. mars 1888, forteller at Aspestrand har mottatt et stipend på 400 kroner av kong Oscar 2 for å fortsette sine fiolinstudier i Berlin under veiledning av ingen ringere enn Joseph Joachim. Det nevnes at han tidligere har mottatt understøttelse fra Halden by.

Han var bosatt i Tyskland fra 1885 til 1915. Da Aspestrand kom hjem til Norge befant han seg i en vanskelig situasjon. Til tross for at Sjømannsbruden fikk nye oppsetninger, ble han hjemløs og fattig. Med svekket mental helse, og som en outsider i det norske musikkmiljøet, ble han tatt hånd om av sosial- og helsemyndigheter.

I 1910 fikk Aspestrand et psykisk sammenbrudd og ble lagt inn på Dikemark sykeshus i Asker, den gangen Kristiania kommunale sindssykeasyl. Kristiania vergemålsrett oppnevnte en verge for ham 20. juli 1910.

Etterlatte manuskripter oppbevares i Nasjonalbiblioteket i Oslo.

KILDER:

Wiers-Jenssen, Hans. Nationaltheatret gjennem 25 Aar. Kristiania: Gyldendal 1924.

Gjesdahl, Paul. Centralteatrets historie. Oslo: Gyldendal, 1964.

Dybsand, Øyvin. Johan Halvorsen. Doktorgradsavhandling – UiO. Oslo 2016

Nationaltheatrets forestillingsarkiv på nett

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene