Stallo [01-introduksjon]

Stallo er en opera fra 1902, i prolog, 2 akter og epilog, med musikk og libretto av Ole Olsen. Den ble liggende uspilt i komponistens levetid, og først uroppført fredag 1. februar 2002 på Festiviteten i Kristiansund under Operafestuken. 

Stallo er den tredje av Olsens fire operaer, skrevet etter Marsk Stig (1884) og Lajla (1894), men før Klippeøyene («Klippeøerne», 1919). Av disse ble bare Lajla oppført i Olsens levetid, med premiere på Nationaltheatret i 1908.

Ole Olsens Stallo er en eventyropera med et skrekkmotiv. Handlingen er inspirert av den samiske sagnverden. Ordet «stallo» brukes både som egennavn og som generell betegnelse. Stallo (eller stalloen) er et overnaturlig vesen i den samiske sagnverden. Han er ond og spiser menneskebarn. Han bærer med seg en sølvskatt og har en hund som heter Rakke. Stallo fremstilles vanligvis som en kjempe og kan bare overvinnes ved list. 

Handlingen i operaen begynner med at det samiske gudeparet Adja og Akko kaller Stallo til seg i sin hule. De sender ham, i fremtoning av en kjekk ung mann, opp på jorden for at han skal forføre folk og bekjempe kristendommens innflytelse i Sameland. Han møter Audne, Vuolles datter, og vil komme mellom henne og hennes kjæreste, den danske forskeren Ebbe Urne.

OPPFØRELSER:

Festiviteten i Kristiansund; fre 01.02.2002; urpremiere. Dirigent: Kjell Seim. Regi: Ronald Rørvik. Scenografi: Anna Spets. Med: Espen Langvik (Stallo), Anna Einarson (Audne), Njål Sparbo (Ebbe Urne), Knut Stiklestad (Vuolle), Roar Wiik, Turid Røen Kroknes, Thomas Ruud. Spilt: februar 1, 5, 6, 9, 12, 14, 16; til sammen 7 forestillinger. Kommentar: Urpremieren åpnet Operafestuken i Kristiansund i 2002. 

[Artikkelen er skrevet av Trond Olav Svendsen]

KILDER:

Gundersen, Egil A. Ole Olsen: Mennesket – Musikeren – Majoren. Skien: 1997

Dahl, Alfred Chr. Ole Olsen: Biografiske meddelelser i anledning 60-aarsdagen 4. juli 1910. Kristiania: 1910

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

avisene