Ole Olsen

Ole Olsen (født 4. juni 1850 i Hammerfest, død 4. november 1927 i Sandvika, Bærum) var en norsk komponist og dirigent.

Olsen var en produktiv komponist. For scenen skrev han operaene Marsk Stig (1876), Lajla (premiere 1908), Stallo (1902) og Klippeøyene («Klippeøerne», 1919). Av disse ble kun Lajla oppført i hans egen levetid. Han fikk imidlertid en stor suksess med scenemusikken til Nordahl Rolfsens skuespill Svein Uredd («Svein Uræd», 1890).

Ole Olsen var født i Hammerfest, og sønn av handelsborger Iver Olsen (1813–79) og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Moren døde da Ole var liten. Faren var egentlig snekker, men var en habil fiolinist og tjente også som organist i det lille fiskeværet Hammerfest. Ole skal ha skrevet sin første komposisjon som femåring.

Han fikk det meste av sin skolegang i Tromsø 1860-1865 og var urmakerlærling i Trondheim 1865-1867. Men Olsen ville bli musiker og ble orgelelev hos Just Lindeman. Lindeman var Trondheims domorganist og lot Olsen vikariere i Nidarosdomen. Han var også kapellmester for teaterselskaper som besøkte byen.

Den tyskfødte arkitekten Heinrich Schirmer hørte Olsen spille og mente at han burde velge musikken. Dette førte til at Olsen fikk stipend til å studere ved konservatoriet i Leipzig 1871-1874. I Leipzig hadde han Ferdinand David, Carl Reinecke og Oskar Paul som lærere. Han var interessert i de nye retningene i tysk musikk som Richard Wagner og Franz Liszt stod for, og ble medlem av Wagner-foreningen i Leipzig.

Under studiene begynte Olsen å komponere for alvor. Blant komposisjonene han hadde med seg hjem er symfonien i G-dur. Olsen kom tilbake til Norge i 1874. Han ble leder for Musikkforeningen 1877-1880, et verv han overtok etter Johan Svendsen.

Han ble gift 3. april 1879 i Kristiania med Marie Eleonore Hals (28.10.1855–12.12.1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98) og Thore Alvilde Christine Svanekiær (1820–1904). De hadde datteren Thora Hals-Olsen som var danser, og sønnen Karl Hals-Olsen som overtok pianofabrikken og var med og oppførte Kinopaleet på Majorstua.

I 1979 fikk han statsstipend. Olsen dirigerte sitt orkesterverk Åsgårdsreien i Leipzig og Köln. Også i årene 1880-1882 oppholdt Ole og Marie seg i lengre perioder i utlandet, hovedsakelig i Köln og Wien. I Wien møtte han Franz Liszt. Han fikk igjen oppført Åsgårdsreien, på en konsert på konservatoriet. På bestilling skrev han musikk til skuespillet König Erich av den østerrikske forfatteren Joseph von Weilen, om kong Erik 14 av Sverige.

Ved wagnerfestspill nummer to i Bayreuth i 1882 overvar Ole og Marie en av forestillingene av Parsifal, som ble uroppført ved disse festspillene. Olsen rapporterte om dette til norske aviser.

I 1884 ble Olsen instruktør ved 2. brigades musikkorps (nå Forsvarets Stabsmusikkorps). Fra 1899 var han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære korpsene.

Ole Olsen døde 9. november 1927 i sitt hjem i Sandvika, 77 år gammel.

KILDER:

Gundersen, Egil A. Ole Olsen: Mennesket – Musikeren – Majoren. Skien: 1997

Dahl, Alfred Chr. Ole Olsen: Biografiske meddelelser i anledning 60-aarsdagen 4. juli 1910. Kristiania: 1910

Vollsnes, Arvid O., red. Norges opera & balletthistorie. Oslo: Opera Forlag, 2010.

Kindem, Ingeborg Eckhoff. Den norske operas historie. Oslo: Ernst G. Mortensen, 1941.

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

avisene