Tyrving

Operaen Tyrving (opprinnelig stavemåte «Tyrfing») av Johannes Haarklou, med libretto av Balthazar Schnitler, ble ferdig i 1912, men ble ikke spilt i komponistens levetid. Urpremieren kom først lørdag 18. april 2009 i Operahuset Nordfjord, konsertant og i bearbeidet form.

Tyrving er det femte og siste av Haarklous musikkdramatiske verker, skrevet etter Fra gamle dager (1894), Væringene i Miklagard (1901), Emigranten (1907) og Marisagnet (1910).

Balthazar Schnitler bygget sin tekst på sagnene om det magiske sverdet Tyrving, slik det finnes i Hervors og Heidreks saga. Denne islandske fornaldersagaen fra 1200-tallet er satt sammen av sagn fra en muntlig foretellertradisjon som kanskje går så langt tilbake som til 700-tallet. Kong Svafrlane av Gardaland får høre at svartalvene kan smi et magisk sverd som alltid gir seier til den som bærer det. Med følge reiser han til svartalvenes rike og får dem til å smi sverdet. Men svartalvene kaster en forbannelse over sverdet – det skal først utføre to nidingsverk. 

Haarklou skrev operaen i sitt hjem på Kjelsås i Oslo. Den ble etter alt å dømme ferdig i mai 1912. Komponisten var da 65 år gammel, organist i Gamle Aker kirke og musikkanmelder i Morgenposten.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår i en mytologisk folkevandringstid, i Gardaland i øst og på den danske øya Samsø. Personene er: Svafrlane, konge i Gardaland, bass-baryton; Hervor, hans datter, sopran; Kongens skald, tenor; Svafrlanes fosterbror I, bass; Svafrlanes fosterbror II, baryton; Hjalmar den frøkne, nordisk sjøkonge, baryton; Dåinn, hersker over dvergfolket, bass; Dvalinn, hersker over dvergfolket, baryton, foruten svartalver, lysalver, jegere av begge kjønn, valkyrier, krigere, vikinger.

Første akt foregår på tunet til Svafrlanes kongsgård i Gardaland. Midtsommerfesten har nådd klimaks med kongens skald som forsanger. Kongen og hans to fosterbrødre lytter til skaldens sang om Freyr som forelsket seg i nordlysets gudinne Gerde. Deretter følger en vekselsang mellom skalden og festdeltagerne. Her fortelles hvordan det endte: Gerde lot seg overtale da Freyr ga henne sitt eget sverd som gave. Men dette førte til at han, våpenløs, møtte sin banemann. Gjestene danser i en rekke ut av tunet. Kongen og hirden samler seg rundt skalden, som forteller om et sverd som er laget ved Gardalands grenser. Hvis Svafrlane kan trollbinde svartalvene Dåinn og Dvalinn, kan han pålegge dem å smi et sverd som alltid gir seier. Kongen erklærer at han vil tross alle fiender for å kunne få dette sverdet. Gjestene synger elskovens pris.

Andre akt: Blant ville fjell i utkanten av Gardaland er svartalvene opptatt med sitt arbeid. Mens de smir våpen og smykker synger de en sang om sin forbindelse med det onde. Dåinn og Dvalinn kommer og forsvinner straks inn i fjellet. Jakthorn gjaller i skogen. Det er Svafrlane og hans to fosterbrødre som ankommer. Kongen hører svartalvene i fjellet og forstår at de er fremme. Han ber om å få være alene. Foran ham åpner fjellet seg med svartalvene i arbeid. Dåinn og Dvalinn kommer med en stor urne av gull. Kongen hever sverdet og kaster trolldom på dem. Fjellet lukker seg med et brak og de to dvergene er som frosset fast. Kongens følge hører dette og kommer. Nå forteller kongen dem den egentlige grunnen til reisen, han vil forlange at dvergene skal smi sverdet til ham. Dvergene advarer mot dette, men kongen insisterer. Han truer dem med hammeren. Dvergene forsvinner i fjellet med sin urne. Nå kommer medlemmene av kongens følge med advarsler. Men Svafrlane har bestemt seg. Dåinn og Dvalinn bringer sverdet til kongen, som er henrykt over våpenets glansfulle utførelse. Men det skjer til akkompagnement av svartalvenes forbannelse: Tyrving kommer til å frembringe to nidingverk med blod som spilles – til vanære for kongens ætt. Kongen svinger sverdet over alvene i raseri, men de forsvinner med en hånlatter inn i fjellet. Forbannelsen er allerede virksom. Da fosterbrødrene ber ham om å kvitte seg med våpenet, hugger kongen dem ned. Øyeblikkelig forstår han hva han har gjort og synker til jorden. Svartalvene kommer tilbake og håner kongens fall. Kongens følge kan bare svare med en elegi over det som har skjedd.

Tredje akt foregår mange år senere på øya Samsø. Kong Svafrlane er død. Han er drept i et slag på Samsø da en fiende tok fra ham Tyrving og hugg ham ned. Svafrlane ble gravlagt på øya og sverdet er lagt i graven med ham. Lysalver synger en melankolsk sang. Inn kommer Hjalmar frøkne med sin skald. De samtaler om Svafrlanes død. Hjalmar er respektløs overfor kongens minne, og mener Svafrlane utkjempet slaget som en kvinne. Selv har Hjalmar aldri funnet noen kvinne som vil dele liv og skjebne med ham. Sang høres ute fra sjøen. Det er Svafrlanes datter Hervor som kommer med sitt langskip. Det er Hervors krigere, vikingene, som synger. Hervor er besatt av tanken på Tyrving. Hun fører sine menn til kongens gravhaug hvor hun vil mane sverdet ut av haugen. Hjalmar og hans krigere konfronterer Hervor. Hervor vil jage dem. Hjalmar vil ikke kjempe mot den vakre kvinnen. Han er blitt betatt av henne og sverger på at de skal møtes igjen. Hjalmar og hans menn går om bord i et skip og forlater øya. Hervor har blitt betatt av Hjalmar, men vil gjennomføre sitt forsett. Hjalmar og hans menn vender imidlertid tilbake. Hjalmar betror skalden at han er forelsket i Hervor. De bivåner hvordan Hervor maner Tyrving ut av gravhaugen. Trolldommen henter også frem den døde kong Svafrlanes stemme. Han advarer sin datter. Men Hervor vil ikke høre. Plutselig, med et drønn, faller Tyrving ned for hennes føtter. Hun jubler av glede. Da trer Hjalmar frem for henne. Han vil ha henne. Men det er for sent. Hervor er i sverdets makt. Da hun løfter Tyrving, forsøker Hjalmar å ta det fra henne. Hun hugger ham ned. Det er den andre nidingsdåden. Med ett forstår Hervor hva hun har gjort. Hun har drept en ubevæpnet mann. Hjalmars menn vil ha svar, men Hervor svarer at hun ikke vet og ikke forstår. Skalden og de øvrige synger vemodig om tragedien i det teppet faller.

OPPFØRELSER:

Operahuset Nordfjord; lørdag 18. april 2009; urpremiere. Konsertant. Dirigent: Michael Pavelich. Med: Elizabeth Norberg-Schulz, Ketil Hugaas, Tom Erik Lie, Nils Harald Sødal, Anders Vangen og Bjørn Gisle Seter. Spilt: april 18, 19, til sammen 2 ganger. Kommentar: Dette var den første operaen som ble spilt i det nye operahuset i Nordfjord (som deretter ble offisielt innviet 25. april).

KILDER:

Benestad, Finn. Johannes Haarklou: Mannen og verket. Oslo: Universitetsforlaget 1961

Hervors og Heidreks saga

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbiblioteket

avisene