Junkeren og Flubergrosen

Syngespillet Junkeren og Flubergrosen, i to akter og med tekst av Hans Ørn Blom og musikk av Martin Andreas Udbye, ble uroppført på Christiania Theater fredag 7. januar 1870. Det er Udbyes opus 35.

Junkeren og Flubergrosen ble gitt som andre del av et dobbeltprogram med Den yngste, et lystspill i fire akter av den danske dramatikeren Henrik Hertz (1797-1870); dette var tidligre spilt i 1857.

Dansketiden ved Christiania Theater var i ferd med å ta slutt. Udbyes syngespill ble antatt av Michael Wallem Brun (1819-1891), som var sjef for Christiania Theater 1869-1872. Brun var opprinnelig bergenser, men hadde bodd i Danmark og arbeidet ved teatrene der. Det ble oppført av skuespillere som var norske med unntak av dansken Christian Abelsted. I annonsene i dagspressen ble syngespillet presentert slik: «Til Slutning: Junkeren og Fluberg-rosen, operette i 1 Akt (grundet paa et Sagn).Text af H. Ø. Blom til original Musik av M. A. Udbye.» Det fikk fem forestillinger.

Hans Ørn Blom (1817-1885) var jurist og dramatiker. Han bygget librettoen på et middelaldersagn fra Nes i Ådal på Ringerike. Her fortelles om en ridder som forelsker seg i vakre Ingeborg, kjent som Flubergrosen. Kjærligheten blir ikke gjengjeldt. Han forfølger henne, men hun leder ham på ukjente stier i skogen. Han faller i et tjern. Hun redder ham, men han dør like etter uten å få hennes ja.

Sagnet er gjenfortalt slik i artikkelen «Gammalt fra Ådal» av E. S. Dokken, i skriftet Ringerike 1930: «I nærheten av Skillingshodet gikk i gamle dager i et bratt fjell en sti, som kaltes Junkerstien. Fra denne skriver sig følgende sagn: Junker Albrekt eller Alfeldt, drev inne på disse skogene, dels som kongens mann og dels som jeger. Junker Alfeldt skildres som en statelig kar; enten han kom i sine lange støvler, gule skinnbukser, grønn livkjole og sverd ved siden, eller med riflen på nakken. På samme tid bodde på Nes i Ådal en gjente som ble kalt Flubergrosen, for sin store skjønnhet og godhets skyld. Denne rose var Junkeren blitt forelsket i og gjorde alt som lot sig gjøre for å få henne. Blant annet lovte han henne at hvis hun vilde bli hans hustru, skulde han la bygge en så stor gård at den skulde ha fem piper på taket, og hun selv skulde få likeså mange rum til stasværelser. Men Flubergrosen var av gjæv ætt, og hun lot ikke til å finne dette av så stor verd, og heller ikke kunde hun fatte kjærlighet til ham og avslo det hele.

Det var utpå våren, ved de tider at folk drog til seters, at Junkeren en dag fikk bud fra kongen om å komme til staden hurtigst mulig. Flubergrosen skulde også til seters med buskapen på gården. Just som hun var oppe ved Skillingshodete, kom Junkeren luks mot henne og vilde ta henne til sig med makt. Da var det hun tok flukten fra ham, ned til den ville skogsti i fjellrevnen. Junkeren satte efter henne, men han kjente ikke denne farlige skogsti. Et stykke nede vaklet han og stupte i svarte tjernet under. Men Flubergrosen stod nede på stranden og så ham komme op igjen ute på tjerne. Da orket hun ikke annet enn hjelpe ham og kastet en stokk ut til ham og ropte: «Der har den første stokken til huset ditt». Han kom også i land, men døde straks; og blev begravet på Norderhov kirkegård.  Flubergrosen gik det vel; – hun blev godt gift oppe i Valdris, og både der og i Fluberg lever mange gjeve etterkommere av hennes slekt.»

OPPFØRELSER:

Christiania Theater; fre 07.01.1870; urpremiere. Med: Hans Brun (Junkeren), Lucie Wolf (Ingeborg, kalt Flubergrosen), Johannes Brun (Eivind, junkerens karl), Ole Bucher (Gunner Næs, bonde i Fluberg), Mathias Juell (Morten), Christian Abelsted (Peer), Andreas Isachsen (Aslak). Spilt: januar 7, 9, 16, 17, 24; til sammen 5 ganger.

KILDER:

Øisang, Ole. Teater i Trondheim gjennom 125 år. Det trondhjemske teaterinteressentskab, 1941.

Blanc, Tharald. Christiania Theaters historie: 1827-1877. Christiania: Cappelen, 1899.

Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827-99. Oslo: Gyldendal, 1956.

Dokken, E. S. «Gammalt fra Ådal», i Ringerike 1930. Oslo: Ringerike ungdomslag, 1930

Gunnerusbibliotekets arkiv

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

avisene