Martin Andreas Udbye

Martin Andreas Udbye komponerte etter alt å dømme syv verker for teaterscenen: En lørdagskveld («En Løverdagskveld», 1855), Prinsessene («Prinsesserne», 1856), Fredkulla (1857), Hr. Perrichons reise (1861), Hjemve (1862), Junkeren og Flubergrosen (1867) og Heimferdkvelden («Heimfærdkvelden», 1871).

Udbyes bidrag til disse sceneverkene varierer imidlertid fra innlagte sanger i en skuespilltekst til operaen Fredkulla, et nasjonalhistorisk drama med utgangspunkt i Snorres kongesagaer og ofte benevnt «den første norske opera».

Udbye var ellers en produktiv komponist og skrev innenfor et klassisk-romantisk tonespråk som ligger nær Haydn, Mozart og Beethoven. Han fikk mange verker oppført i Trondheim, Bergen og Christiania. Udbyes strykekvartett nr. 1 fra 1852 er det første norske kammerverk som ble trykket. Om lag 100 komposisjoner – orkesterverker, kammermusikk og musikkdramatikk – utgjør en grunnstamme i Gunnerusbiblioteket i Trondheim (NTNU).

Martin Andreas Udbye var født i Trondheim 18. juni 1820, i en arbeiderfamilie. Musikktalentet ble oppdaget tidlig. Som tiåring fikk han lære noter. Han lærte å spille fiolin av en onkel som var militærmusiker, og lærte seg cello og orgel ved selvstudium.Fra 1838 arbeidet han som lærer og i 1844 ble han organist i Hospitalskirken i Trondheim.

Udbye fikk studere ved konservatoriet i Leipzig 1851-1852, hvor han var elev av Carl Blecker (orgel) og Moritz Hauptmann (komposisjon). Mens han var her fikk han antatt sin første strykekvartett hos forlaget Schubert i Leipzig. Tre år senere kom hans strykekvartett nr. 2 ut på det berømte forlaget Breitkopf & Härtel. I Leipzig skrev han også flere orgelstykker og sanger for mannskor.

Udbye ble ansatt som sanglærer på Latinskolen i Trondheim fra høsten 1852. Mens han var her skrev han syngespillene Lørdagskvelden (1855) og Prinsessene (1856) og operaen Fredkulla (1858). Av hoffmarskalken fikk Udbye bestilling på en kantate til kroningen av Karl 4 i Nidarosdomen i 1860. Halfdan Kjerulf hadde takket nei til oppdraget. På Kjerulfs oppfordring valgte man imidlertid Carl Arnold i stedet, noe som såret Udbye.

En oppmuntring kom i 1861 da Henrik Ibsen skrev til Udbye. Ibsen hadde skrevet en operalibretto, Fjeldfuglen, og ville at Udbye skulle skrive musikken. Fjeldfuglen er basert på sagnet om Jostedalsrypa, om jenta som overlevde Svartedauen på 1300-tallet slik det er nedtegnet i Norske Sagn (1833) av Andreas Faye. Ibsen hadde benyttet det i sitt skuespill Olaf Liljekrans (1857) – som forøvrig er forelegg for Arne Eggens opera (1940). Samarbeidet med Udbye ble dessverre ikke noe av da Ibsen mistet interessen og ikke fullførte librettoen. En modernisert versjon med musikk av Fillip Sande ble imidlertid urfremført 18. april 2009 av Grusomhetens Teater i Oslo.

I 1861 skrev Udbye musikk til oppsetningen på Theatret i Trondheim av det franske skuespillet Herr Perrichons reise. På sangerfesten i Bergen i 1863 ble hans kantate Dagen er oppe uroppført med suksess. Dette bidro vel til at Christiania Theater satte opp syngespillet Hjemve i 1864. Dette var basert på et skuespill av Mélesville og Eugéne Scribe bearbeidet av den danske teatermannen Carl Borgaard, som også var sjef på Christiania Theater.

I 1869 ble Udbye organist i Vår Frue kirke i Trondheim. Han skrev syngespillet Junkeren og Flubergrosen som ble satt opp på Christiania Theater i 1870. I 1872 skrev han musikken til syngespillet Heimferdkvelden med tekst av Hans Mo, som fikk premiere i Trondheim.

I 1876 ønsket teatersjef Ludvig Josephson å sette opp Fredkulla på Christiania Theater, men disse planene ble forpurret av brannen i teatret på nyåret 1877 – denne førte til at Josephson sluttet.

Udbye komponerte noen av sine siste verker til sangerfesten i Trondheim i 1883. Han døde i Trondheim 10. januar 1889, 68 år gammel, og er gravlagt ved Nidarosdomen. På graven er reist en bauta. Udbyes gate i bydelen Elgeseter er oppkalt etter ham.

KILDER:

Øisang, Ole. Teater i Trondheim gjennom 125 år.Det trondhjemske teaterinteressentskab, 1941.

Blanc, Tharald. Christiania Theaters historie: 1827-1877. Christiania: Cappelen, 1899.

Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827-99.Oslo: Gyldendal, 1956.

Gunnerusbibliotekets arkiv

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

avisene