Kasperles eventyr

Skuespillet Kasperles eventyr (tysk, «Kasperles Abentuer») av Oskar Weitzman ble uroppført i Kiel søndag 27. november 1927, med scenemusikk av Gerhard Schjelderup.

Kasperles eventyr er et skuespill for barn. I sin bok om faren betegner Gerik Schjelderup skuespillet som en variant av historien om Pinocchio. Kasperle er ellers den kjente gjennomgangsfigur i det gamle tyske og østerrikske dukketeatret med tradisjon tilbake til renessansen. Her er han en dominerende hovedperson, til tider slem, til tider ganske dum, men også en lur og uforferdet askeladd som ordnet opp med både djevler, hekser og krokodiller.

Den tyske litteraten og forleggeren Oskar Weitzmann var Gerhard Schjelderups svigersønn, gift fra 1926 med Schjelderups datter Eleonore som var skuespiller i Tyskland. Ektefellene var virksomme i Norge som brobyggere mellom nordmenn og tyskere etter okkupasjonen 1940-1945. De besøkte Oslo blant annet i november 1959 hvor Oskar holdt foredrag om Friedrich Schiller mens Eleonore leste Schiller-tekster.

Oppsetningen i Kiel benevnes som et «julespill», premieredatoen er første søndag i advent. Premieren fikk noen notiser i norske aviser. Her nevnes at Eleonore Schjelderup samme uke spilte tittelrollen i Iphigenia in Tauris av Goethe ved teatret i Kiel.

I sin bok om faren skriver Gerik Schjelderup: «I Tyskland kom der en rekke oppførelser i de årene, ‘Norge-symfonien’ i april 1927 i Dresden under Mörickes ledelse, i Chemnitz ‘In Baldurs Hain’, i Kiel ‘Sommernatt ved fjorden’ og ‘Solopgang over Himalaya’, og der var også i november 1928 urpremieren på et julespil, skrevet av fars svigersønn Oskar Weitzmann, med tittelen ‘Kasperles Abenteuer’, en variasjon av Pinocchio-sujettet, med orkestermusikk og sanger komponert av far, deriblant en orkestrering av ‘Pål sine høner’. Før oppførelsen, da skuespillerne innstuderte sangene ved klaveret, kom jeg forbi, og trodde sannelig ikke at far kunne skrive så lett tilgjengelige sanger, og jeg ble forbauset da teaterdirektøren sa: ’Det er vanskelig musikk. La oss heller bruke velkjente tyske barnemelodier.’ Skuespillerne holdt seg til de sangene de hadde lært, og syntes de passet ypperlig til handlingen. Sangene og en del av orkestermusikken ble stående, men populær musikk ble skjøvet innimellom, som falt helt ut av stilen med det som far hadde skapt. Teaterdirektører tillater seg gjerne litt av hvert, ikke minst når komponisten ikke selv er til stede, og ved denne anledning kunne han ikke være der, opptatt som han var hjemme med et nytt arbeide.»

KILDER:

Schjelderup, Gerik. Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke. Oslo: Gyldendal, 1976 

Berg, Marius. Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker. Avhandling. Oslo: UiO, 2014

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

avisene