Vårnatt

Vårnatt (tysk, «Frühlingsnacht», opprinnelig norsk stavemåte «Vaarnat») er en opera i én akt av Gerhard Schjelderup med libretto av komponisten. Den ble uroppført i Dresden i 1908 og fikk sin norgespremiere på Nationaltheatret i 1915. [skrevet av Trond Olav Svendsen, for Foreningen Norges musikkdramatiske arv]

Les mer

Gerhard Schjelderups opera Vårnatt, med libretto av komponisten, ble uroppført på operaen i Dresden fredag 1. mai 1908. Det skjedde i tysk versjon («Frühlingsnacht») og med tyske solister. Vårnatt fikk sin norgespremiere tirsdag 31. august 1915 på Nationaltheatret («Vaarnat»). Den ble da gitt som andre del av et dobbeltprogram hvor Schjelderups «julespill» En hellig aften var første del.

Gerhard Schjelderup bodde i München fra 1890 til 1896. De rakk å hilse på Henrik og Suzannah Ibsen, som bodde her 1875-1878 og 1885-1891. Schjelderup fikk uroppført operaen Søndagsmorgen i 1893. Han giftet seg med Elsa, som studerte sang, i 1896. Samme år flyttet de til Dresden. Her fikk de tre barn og ble boende til 1917. Det er vel gode grunner til at komponisten og esteten Gerhard Schjelderup bosatte seg nettopp her. Dresden, hovedstad i kongedømmet Sachsen, hadde en spesiell posisjon som kulturby med lange tradisjoner. Som statsdannelse hadde Sachsen røtter helt tilbake i folkevandringstiden. Hovedstadens ry som kultursenter, som «Firenze ved Elben», med stortslått arkitektur og betydelige kunstsamlinger, ble etablert tidlig på 1700-tallet under kurfyrst August den sterke. Byens ry var i stadig vekst etter at det tysk-romerske riket ble oppløst i 1806 og kongedømmet Sachsen ble etablert. At J. C. Dahl fikk innpass her i 1821 fikk som kjent stor betydning for norsk malerkunst.

Det berømte hoffkapellet, det senere Staatskapelle Dresden, regnet sin tradisjon tilbake til 1548 da kurfyrst Moritz ansatte hoffmusikere. Den italienske operaen ble innført allerede på 1600-tallet og var populær ved hoffet helt frem til tidlig 1800-tall. Men med Carl Maria von Weber og Richard Wagner som dirigenter fikk den tyske operaen fotfeste. Arkitekten Gottfried Semper tegnet det vakre og moderne operahuset som ble innviet i 1841. Det ble verdensberømt, men brant i 1869. Et nytt hus, også tegnet av Semper og like vakkert som det første, stod ferdig på samme tomt i 1878.

Sachsen inngikk i det nye tyske keiserriket fra 1871. Statsoverhode på slutten av 1800-tallet og frem til sin død i 1902 var kong Albert, som var hovedsakelig militært interessert og blandet seg lite inn i kulturlivet. Det gjorde heller ikke i stor grad dronning Carola, som var en sønnedatter av Gustav 4 Adolf, den svenske kongen som ble avsatt og landsforvist i 1809, og dermed oldebarn av kulturkongen Gustav 3. De var barnløse. Etterfølgeren Georg var en nevø, og var også først og fremst offiser. Han fikk bare to år, til 1904. Schjelderups opera Vårnatt fikk dermed premiere under dennes sønn, Fredrik August 3, den siste kongen av Sachsen.

Da Gerhard og Elsa ankom i 1896 hadde de store forhåpninger om Dresden som et attraktivt sted for komponister. Musikksjef fra 1873 var Ernst von Schuch. Han ble generalmusikkdirektør i 1889, en stilling han beholdt til sin død i 1914. Schuch brakte en fornyelsens ånd til operaen i Dresden med over 50 urpremierer, og om lag 120 oppsetninger som var førsteoppførelser i Tyskland eller i Sachsen. Dresden ble stedet hvor Richard Strauss fikk sine operaer uroppført. Under Schuch kom Feuersnot i 1901, Salome i 1905, Elektra i 1909 og Rosenkavaleren i 1911, og under hans etterfølgere kom ytterligere fem Strauss-premierer.

For Gerhard og Elsa Schjelderup ble årene i Dresden vanskelige, men omgivelsene inspirerte Gerhard til å komponere. Ifølge Gerik Schjelderup hadde ledelsen ved operaen i Dresden gitt klarsignal til urpremieren på Bruderovet i 1895, men endte med å avlyse. Bruderovet kom i stedet opp ved den tyske operaen i Praha i 1900. I 1903 ble imidlertid skuespillet Offerildene av den danske dramatikeren Karl Gjellerup uroppført i Dresden med scenemusikk av Gerhard Schjelderup. Dette ble godt mottatt. Operaen Vårnatt ble skrevet 1903-1904. I sin bok om faren skriver Gerik Schjelderup: «Etter denne suksessen i Dresden i 1903 mente vel far at tiden var inne for at Dresdner-operaen skulle gjøre godt hva den hadde forsyndet seg mot ham i nittiårene. Nå fikk de sannelig oppføre et av hans verker. Et nytt arbeide var enakteren ‘Vaarnat’, som han på denne tid hadde diktet og komponert. Som tidligere ble det igjen en mangeårig kamp. Far fortalte om de mange audienser hos den høye herre, Graf von Seebach, hvor han ofte i timevis måtte sitte og vente i forværelset. Når han så endelig kom inn, satt mannen som en pave bak sitt store bord og var elskverdigheten selv. Etter mange slike møter kom far alltid hjem med nye løfter og nytt håp.»

Schuch ledet urpremieren fredag 1. mai 1908. Vårnatt fikk én forestilling. Norske aviser, blant annet Aftenposten, hadde notiser om den kommende norske premieren i Dresden. Etter premieren brakte Morgenbladet en rapport. Her het det blant annet: «Saavel Fremstillerne som Komponisten maatte mange Gange frem for Rampen, og de høieste Forventninger, som kan stilles til en Sukces, blev saaledes ved Premiereaftenens Resultat fuldkommen tilfredstillede.»

Ledelsen ved Dresden-operaen skal ha informert Schjelderup om at de ville gjenoppta Vårnatt. Gerik Schjelderup forteller at det var planer om å få den kjente tsjekkiske tenoren Karel Burian til å overta hovedrollen. Men dette ble ikke noe av. Schjelderup fikk beskjed fra operaens ledelse om at de ikke var blitt enige med Burian om betingelsene. Det ble antydet at han ikke var interessert i rollen. Burian skrev da et brev til Schjelderup hvor han fortalte at dette ikke stod på ham. Noen flere forestillinger i Tyskland ble det imidlertid ikke.

Norgespremieren kom på Nationaltheatret 31. august 1915, som andre del av et dobbeltprogram med En hellig aften. Dirigent var Johan Halvorsen og på rollelisten var både Kaja Eide og Kirsten Flagstad. Vårnatt skulle egentlig oppføres på musikkfesten på Jubileumsutstillingen på Frogner, som var i anledning Grunnlovens 100-årsjubileum. Her ble flere nye norske verker oppført. Men Vårnatt gikk ut av programmet av ukjente grunner.

Et drøyt år senere ble imidlertid dobbeltprogrammet satt opp på Nationaltheatret. Oppgavene var fordelt på noen av Nationaltheatrets beste krefter, og premieren tirsdag 31. august 1915 gikk ifølge anmelderne godt. Etter teppefall holdt Nationaltheatrets styre en mottagelse i teatrets foyer for komponisten med familie og de medvirkende – det er Aftenposten for 1. september 1915 som melder dette. Styreleder, professor Bredo von Munthe af Morgenstierne, ønsket velkommen og presenterte komponisten. Johan Halvorsen holdt en tale for komponisten hvor han, ifølge Aftenposten, sa at «Schjelderup stillede store krav til kunsten, til alle medvirkende og til publikum; men naar man virkelig lyttede med andagt til hans musik, fik man til gjengjeld rig valuta.» Halvorsen konkluderte med et ønske om «at denne opførelse herhjemme maatte blive signalet til opførelse af Schjelderups verker i de store musikcentrer.» Aftenposten avslutter notisen slik: «Komponisten takkede bevæget alle de medvirkende og udbragte tilslut Nationaltheatrets skaal.»

Schjelderup gjorde siden gjenbruk av Vårnatt som tredje og siste akt i operaen Stjernenettter ( «Stjernenætter», «Liebesnächte») med urpremiere i Kiel i 1934. I 1982 ble Vårnatt utgitt på LP av Kulturrådet i en innspilling gjort i Brno, med tjekkiske solister og på tysk. Den er senest oppført på Operahøgskolen i Oslo med premiere 29. april 2023, med operastudenter i rollene og under ledelse av Jørn Fossheim.

HANDLINGEN:

Handlingen utspiller seg på et gods i Tyskland på 1700-tallet. Personer er: Greven, baryton; Grevinnen, mezzosopran; Linda, deres datter, sopran; Wolfgang, maler, tenor; Marianne, tjenestepike, alt; Emilie, tjenestepike, sopran.

Grevens datter Linda og kunstneren Wolfgang er forelsket i hverandre. Men Lindas far trenger penger og vil gifte henne bort til en eldre mann. I Lindas værelse forteller den gamle guvernanten sin yngre kollega at greven er forgjeldet og at bryllupet skal stå neste dag. Hun jamrer seg over den skjebne som skal ramme hennes ‘kjære barn’. Kammerpiken Emilie, derimot, har en mer jordnær innstilling. Etter å ha gjort rommet i stand går de ut.

Bedugget kommer greven inn, fulgt av grevinnen og Linda. De har vært på ‘Polterabend’, som greven nå synger om. Han priser sin kommende svigersønn. Grevinnen forsøker å berolige sin datter. Den beduggede greven begynner å fortelle om sine elskerinner, men sier så god natt og går. Moren forteller at også hun ble giftet bort mot sin vilje. Hun ber datteren finne seg i sin skjebne.

Moren går og Linda blir alene med sine mørke tanker. Hun lenges etter sin elskede og ønsker å gå i døden sammen med ham. Hun tar gift. Wolfang kommer inn fra balkongen og vil rømme med henne, men det er for sent. De erklærer sin kjærlighet til hverandre, men hun er døende. Wolfgang ender sitt liv med et dolkestikk.

OPPFØRELSER:

Operaen i Dresden; fre 01.05.1908; urpremiere. Oppsetningens tittel: «Frühlingsnacht». Sunget på tysk. Dirigent: Ernst von Schuch. Med: ? (Linda), ? (Wolfgang), ? (Grevinnen), ? (Greven), ? (Marianne), ? (Emilie). Spilt: mai 1; én gang.

Nationaltheatret; tirs 31.08.1915; norgespremiere. Oppsetningens tittel: «Vaarnat». Sunget på norsk. Dirigent: Johan Halvorsen. Regi og scenografi: Jens Wang. Med: Kaja Eide (Linda), Carl Struve (Wolfgang), Astrid Lous (Grevinnen), Halfdan Rode (Greven), Eleonore Quinnié (Marianne), Kirsten Flagstad (Emilie). Spilt: august 31, september 2, 5, 8, 10, 13, 16, 20, til sammen 8 ganger. Kommentar: Vårnatt ble gitt som andre del av et dobbeltprogram med Schjelderups En hellig aften, som var en urpremiere. Vårnatt ser ut til å ha vært noe forkortet.

Operahøgskolen i Oslo; lørdag 29. april 2023; premiere. Oppsetningens tittel: «Frühlingsnacht». Sunget på tysk. Dirigent: Jørn Fossheim. Baratt Due Symfoniorkester. Damekor av studenter fra Barrat Due. Regi: Julie Sofie Storemyr. Med: Helena Hedman (Linda), Jostein Fahre (Wolfgang), Thea Brix (Grevinnen), Filip Natanael Håkestad (Greven), Ema Delač (Marianne), Veronika Karlsen (Emilie). Spilt: april 29, 30, til sammen 2 ganger. Kommentar: Vårnatt ble gitt som andre del av et dobbeltprogram med operaen Den gamle metoden («Die alte Methode») av Alfred Andersen-Wingar.

INNSPILLINGER:

Norsk kulturråds klassikerserie NKF 30048 LP. Lansert 1982. Dirigent: František Vajnar. Brno Statsoperas Orkester. Brno Statsoperas Kor. Med: Marta Boháčová (Linda), Vilém Přibyl (Wolfgang), Jaroslav Souček (Greven), Anna Barová (Grevinnen), Ivana Mixová (Marianne), Daniela Suryová (Emilie). Kommentar: Vårnatt er spilt inn i Brno i Den tsjekkiske republikk (daværende Tsjekkoslovakia) 9. – 15. september 1980.

KILDER:

Schjelderup, Gerik. Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke. Oslo: Gyldendal, 1976 

Berg, Marius. Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker. Avhandling. Oslo: UiO, 2014

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Nationaltheatrets forestillingsarkiv på nett

Nasjonalbibliotekets arkiv 

Wikipedia

avisene

Informasjon

(Objekt ID 151557)
Objekttype Originalverk
Originaltittel Vaarnat
Verktype Musikk
Publiseringsdato 1908
Språk Norsk
Originalspråk Tysk
Opphavspersoner (2)
Gerhard Schjelderup – Komponist
Gerhard Schjelderup – Forfatter
Det finnes ingen vedlegg tilhørende dette objektet. Om du har bilder eller andre relevante vedlegg, kan du sende disse til oss på e-post: redaksjon@sceneweb.no
Rapportér feil eller mangler