Søndagsmorgen

Gerhard Schjelderups opera Søndagsmorgen (tysk, «Sonntagsmorgen») ble uroppført på operaen i München tirsdag 9. mai 1893. Den fikk først én forestilling, men noen uker senere ble den oppført ytterligere én gang. Det skjedde i tospann med operaen El Cid av Peter Cornelius.

Urpremieren på Søndagsmorgen er den aller første norske operaforestillingen i den forstand at dette er den første oppførelsen av en gjennomkomponert opera med en norsk opphavsperson. At dette skjedde i Tyskland med tyske solister og på tysk («Sonntagsmorgen»), forteller noe om operakunstens stilling i Norge.

Handlingen i Søndagsmorgen foregår utendørs ved en seter i det norske høyfjellet. Her utspiller seg et trekantdrama hvor hovedpersonene Borghild, Ragnhild og Arne også har symbolske valører.

Gerhard Schjelderup bodde i München fra 1890 til 1896. Her gjorde han ferdig sine første operaer og her ble han gift med sin kone Elsa født Schwarz. Hun var datter av hybelvertinnen i Von-der-Tann-Strasse hvor Schjelderup leide et værelse. Våren 1892 forlovet de seg.

Ifølge Gerik Schjelderups bok om sin far ble Søndagsmorgen skrevet i tidsrommet fra våren 1892 til vinteren 1893. Inspirasjonen til operaen kom en solskinnsdag mens han gikk tur i parken ved Nymphenburg. I sin biografi om faren siterer Gerik Schjelderup ham: «Jeg var i en lykke-berust stemning, men netop derfor kom jeg til at tænke paa al elendighet i verden, og plutselig opstod ‘Søndagsmorgen’ i mit indre.»

Schjelderup avbrøt arbeidet med operaen Austanfyre sol og vestanfyre måne, og satte i gang med Søndagsmorgen: «Tanken paa Norges skjønhet, hjemlængsel, vaarens berusende higen og en vidunderlig følelse av lykke skapte dette verk.» Han arbeidet etter alt å dømme jevnt med operaen de neste månedene. Librettoen ble trykket høsten 1892, og i vårsesongen 1893 kom det til uroppførelse.

OPERAEN I MÜNCHEN

Kongedømmet Bayern hadde blitt styrt av fyrsteslekten Wittelsbach siden folkevandringstiden, og hovedstaden München var en av Europas gamle operabyer. Den første hoffoperaen var innviet i 1654. På 1700-tallet hadde kulturlivet, innbefattet den italienske operaen, blomstret. Det vakre Cuvilliés-teatret i fyrsteresidensen, innviet i 1753, er bevart og stadig i bruk.

Kongedømmet hadde i sin moderne tapning eksistert siden 1806. Det storslåtte operahuset på Max-Joseph-Platz, hvor Søndagsmorgen ble satt opp i 1893, var opprinnelig oppført i 1818 under Maximilian 1 Josef. Dette første huset brant ned i 1823, men ble hurtig rekonstruert og gjenåpnet i 1825. Huset kalles Nationaltheater og er i dag spillestedet for Bayerischer Staatsoper. Det ble i stor grad ødelagt av bomber under den andre verdenskrig, men ble igjen rekonstruert og gjenåpnet i 1962.

Den wagnerinteresserte Schjelderup kjente godt til husets historie. Noen år før han kom til München hadde den eksentriske kong Ludvig 2 sørget for at byen ble et wagnersentrum, med urpremierene på Tristan og Isolde (1865), Mestersangerne i Nürnberg (1868), Rhingullet (1869) og Valkyrien (1870). Ludvig 2 var avsatt i 1886 etter å ha satt statskassen over styr, og ble like etter funnet druknet i Starnberg-sjøen. Også Ludwigs bror Otto ble umyndiggjort. Bayerns monark ble dermed Ludwig og Ottos onkel Luitpold, som kom til å lede Bayern til sin død i 1912 med tittel av «Prinzregent».

Hermann Levi var den dyktige musikksjefen ved operaen fra 1872 til sin død i 1900. Han huskes ikke minst som den ene av de tre dirigentene som forberedte de første Wagner-festspillene i Bayreuth i 1876 (de øvrige var Hans Richter og Felix Mottl), og som dirigenten som ledet uroppførelsen av Wagners Parsifal ved festspillene i 1882.

Gerhard og Elsa Schjelderup kom senere til å leve sine siste år i Bayern. I 1922 bosatte de seg i byen Benediktbeuern. Samme år ble operaen i München omorganisert til Bayerische Staatsoper. Det var etter at Luitpolds sønn Ludwig 3 en tid hadde vært Bayerns siste konge, og etter at Weimar-republikken hadde gjort slutt på monarkiene og fyrstedømmene i Tyskland. I Bayern markerte dette slutten på 738 år med kongeslekten Wittelsbach.

OPPFØRELSER:

Våren og sommeren 1893 fikk Søndagsmorgen to oppførelser på operaen i München. Den andre forestillingen kom muligens som del av sommerfestspillet. Dette ble innført i 1875, og innebærer stadig at operaen i München har forestillinger helt til månedsskiftet juli-august.

Oppførelsene var med kjente krefter. Dirigent var operaens musikksjef Hermann Levi. Rollen som Borghild ble sunget av den kroatiske sopranen Milka Trnina, som skulle bli en av sin generasjons mest berømte sangere. Rollen som Arne ble sunget av tenoren Max Mikorey. Han var far til dirigenten Franz Mikorey som senere ble en av Schjelderups viktigste allierte i Tyskland, og som i 1914 ledet uroppførelsen i Dessau av Christian Sindings opera Det hellige berg.

Operaen i München; tirs 09.05.1893; urpremiere. Dirigent: Hermann Levi. Med: Milka Trnina (Borghild), ? (Ragnhild), Max Mikorey (Arne). Spilt: mai 9, juni ?; til sammen to ganger.

KILDER:

Schjelderup, Gerik. Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke. Oslo: Gyldendal, 1976 

Berg, Marius. Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker. Avhandling. Oslo: UiO, 2014

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene