Austanfyre sol og vestanfyre måne

Gerhard Schjelderups første opera Austanfyre sol og vestanfyre måne ble til i årene 1888-1891, mens Schjelderup i hovedsak bodde i Tyskland. På tysk har verket fått tittelen «Jenseits Sonne und Mond», mens den på norsk har vært referert til som «Østenfor Sol og Vestenfor Maane».

Librettoen er Kristofer Jansons tekst Austanfyre sol og vestanfyre måne: Eit eventyr i Song, som ble utgitt som operalibretto på Ed. B. Giertsen forlag i Bergen i 1879. Handlingen er hentet fra folkeeventyrene. Sentralt er heltinneportrettet av den fattige bondejenta Astri. Uforferdet møter hun alle farer på veien mot landet østenfor sol og vestenfor måne. Her befrir hun kongesønnen fra de onde maktene som har trollbundet ham.

I biografien Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke (1976) har sønnen Gerik Schjelderup fortalt om tilblivelsen. Med økonomisk støtte fra sin far hadde Gerhard Schjelderup fra 1878 en lang læretid i Paris. Fra 1886 til 1888 var han student ved konservatoriet. Han skrev flere verker i denne tiden, og i 1886 fikk han kantaten Prometeus oppført i Bergen.

Schjelderup overvar oppførelsen av Wagners Der Ring des Nibelungen i Karlsruhe i 1887. I 1888 opplevde han Parsifal ved Wagner-festspillene i Bayreuth. Møtet med Parsifal ble et vendepunkt. Schjelderup bestemte seg for å skrive opera.

Mens han lette etter et passende sujett, kom han over Jansons publiserte libretto. Kristofer Janson hadde i 1870-årene hatt et gjennombrudd som forfatter og fra 1876 mottok han Statens dikterlønn. Austanfyre sol og vestanfyre måne var skrevet mens Kristofer og kona Drude bodde i Gausdal. Verket var tilegnet presten Christopher Bruun, rektor for folkehøgskolen Vonheim hvor Janson var lærer. Her var de nabo med Bjørnstjerne Bjørnson, som Janson beundret.

Men Janson var mer liberal i sin teologi enn Bruun og sluttet ved skolen. Han turnerte deretter i USA, og i 1881 ble han prest i unitarmenigheten i Chicago.

I et forord gjør Janson rede for hensikten med sin tekst: «Det var Meiningen med dette Stykke, at det skulle vera ein Songleik (Opera).» Det er ikke ut til at noen annen komponist meldte seg før Schjelderup, som skrev til Janson og fikk tillatelse til skrive musikken. Gerik Schjelderup forteller: «Således kom det til et samarbeide mellom dikteren og dikter-komponisten. Kristofer Janson gav mange gode forslag, og de ble enige om hva som måtte forkortes i den endelige teksten, hvilke av scenene som ikke ville egne seg til musikalsk behandling, og hva komponisten selv måtte tilføye eller bygge om.»

Samarbeidet over den store avstanden hadde kanskje også noen negative sider. Schjelderup gjorde noen endringer og tilføyelser – hvor han har vansker med å leve opp til Jansons litterære nivå.

Første akt av Austanfyre sol og vestanfyre måne ble delvis skrevet i foreldrehjemmet på Solnes i Bergen. Han laget en tysk gjendiktning av teksten i München i 1890, og ble oppmuntret av de to «Wagner-dirigentene» Felix Mottl og Hermann Levi.

Ifølge Gerik Schjelderup organiserte Levi en privat fremførelse av en kjærlighetsscene fra operaen med solister og orkester våren 1891. Dette ble naturlig nok en stor oppmuntring for Schjelderup, som etter alt å dømme gjorde operaen ferdig i München i 1891. Siden gjorde han flere forsøk på å bringe sin første opera til premiere.

KILDER:

Schjelderup, Gerik. Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke. Oslo: Gyldendal, 1976 

Berg, Marius. Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker. Avhandling. Oslo: UiO, 2014

Handagard, Idar. Kristofer Janson. Oslo: Damm & Søn, 1944.

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene