Gram og Signe

Syngespillet Gram og Signe («Gram og Signe, eller Kierligheds og Tapperheds Mesterstykker»), i tre akter og med tekst av Niels Krog Bredal og musikk av Giuseppe Sarti og Jacob Soltau, ble skrevet i 1756 og uroppført mandag 21. februar 1757. Oppførelsen skjedde privat i Bredals leilighet i Bryggergården i København.

Gram og Signe er det første norske musikkdramtiske verk og det første norske nasjonalhistoriske stykke. Bredals patriotisme var imidlertid ikke på vegne av Norge, men på vegne av kongeriket Danmark-Norge. Selv kaller han Gram og Signe for «det allerførste danske Synge-Spil».

Tyske og italienske kompanier stod for musikkdramatikken i København på 1700-tallet. Bredal var i opposisjon til disse og ville skrive syngespill på dansk. Gram og Signe var hans første forsøk, skrevet da han ble uteksaminert fra Københavns universitet. Musikken til ariene ble hentet fra den italienske komponisten Giuseppe Sarti (1729-1802), som bodde i København. En viss Jacob Soltau skrev musikk til resitativene.

Til tross for den lukkede premieren skal stykket ha vakt atskillig oppsikt. Oppførelsen ble regnet som en patriotisk handling og vakte beundring hos de som var motstandere av den utenlandske dominansen innenfor musikkteatret.

Handlingen i Gram og Signe er hentet fra den berømte krøniken Gesta Danorum («Danskenes bedrifter»), skrevet på latin på tidlig 1200-tall av Saxo Grammaticus. Saxo skildrer danskenes historie helt fra Dan, danenes mytologiske stamfar, til kong Knud 4. Valdemarssøn på slutten av 1100-tallet. Det var forøvrig i dette verket at Shakespeare fant historien om den danske prins Hamlet.

Verket er overlevert i 16 bøker, og handlingen i Gram og Signe finnes i beretningen om Skjold og Gram i første bok. Her fortelles om kong Gram av Danmark som forelsker seg i Signe, den finske kongens datter. Da hun motvillig skal giftes bort til kong Henrich av Sachsen, møter Gram opp i bryllupet og dreper brudgommen. Hans mot og handlekraft vekker beundring og han får sin elskede til slutt.

Gram og Signe fikk ikke noe liv på teaterscenene etter uroppførelsen. Men Bredal fikk utgitt et hefte med teksten som sikkert ble lest av mange. Heftet har tre innledende tekster: En hyllest til Bredal signert grev Otto Manderup Rantzau og en takk fra Bredal til støttespilleren grev Adam Gottlob von Moltke, foruten Bredals innledning til syngespillet («Fortale til den vælmenende Læser»).

Heftet er bevart i Nasjonalbiblioteket i Oslo sammen med andre arkivalia vedrørende Gram og Signe.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår ved og i kong Sumbles slott i Finland. Personene er: Sumble, konge i Finland; Humble, hans fornemste tjener; Signe, kong Sumbles datter, først lovet til kong Gram og siden trolovet med kong Henrich; Gram, konge i Danmark; Thron, hans væpner og tro tjener; Henrich, konge i Sachsen; Guttorm, hans tjener.

Første akt foregår på en havstrand i Finland. Kong Sumble kommer ledsaget av sin tjener Humble. Kongen er tynget av triste tanker. Humble forsøker å oppmuntre kongen. Han påpeker at kongen snart kan glede seg over å få en mektig svigersønn. Sumbles datter Signe kommer. Hun ber faren om å tenke seg om før han arrangerer hennes bryllup med kong Henrich av Sachsen. Da kong Gram av Danmark var hos dem, ble han og Signe forelsket i hvoerandre. Forelskelsen mildnet Gram og gjorde ham til en alliert av kong Sumble. Kong Sumble peker imidlertid på at Gram faktisk var gift med Gro, kong Sigtrugs datter. Forelskelsen i Signe var nok bare en episode, mener han. En datter skal dessuten adlyde sin far. Signe er opprørt. Kan man på denne måten ignorere naturen, kan de himmelske makter som har skapt elskoven vike for en jordisk lov? Hun går, og kong Sumble blir igjen alene. Han sammenligner sitt sinn med et skip på stormfullt hav, truet av å synke ned i dypet. Han setter seg på en benk og faller i søvn. Et skip legger til og i land kommer kong Gram og hans våpendrager Thron. De møter Sumbles betrodde tjener Humble. Gram forteller, uten å oppgi hvem han er, at han er fredløs. Humble forteller om giftermålet mellom Signe og Henrich av Sachsen. Gram blir rasende, men holder sitt sinne for seg selv. De går. Kong Sumble våkner og er forvirret. Han har hatt et mareritt hvor en ørn og en løve slåss om å ta fra ham en skatt. Kong Henrich av Sachsen gjør nå sin entré ledsaget av tjeneren Guttorm. Henrich forsikrer om sin kjærlighet til Signe. Signe kommer tilbake og erkjenner at Henrich er en høvisk og edel beiler. Men da de andre er gått, blir hun stående igjen med sin tvil.

Andre akt foregår på kong Sumbles slott. På råd fra Thron forkler Gram seg som lege og vismann i møtet med kong Humble. Men da Signe kommer inn i salen, mister Gram besinnelsen og kaster seg for hennes føtter. Som vismann spår han at hun skal bli en mektig dronning. Kong Henrich kommer med sin tjener Guttorm. Han avviser Grams påstander som drøm og bedrageri. Signe blir alene. Om noe er galt, ber hun Odin straffe henne og ikke faren. Hun faller i søvn. Kong Humble kommer. Han har mottatt et truende brev fra Gram og vil derfor la bryllupet skje raskt. Guttorm advarer om at danene ikke er til å spøke med.

Tredje akt finner sted i en sal på kong Sumbles slott. Den er pyntet til bryllup. Signe er forelsket i Gram, men erklærer at hun vil adlyde sin far og gifte seg med kong Henrich. Henrich erklærer at han vil bli en lykkelig mann med Signe ved sin side. Humble forteller tjeneren Guttorm at Gram erklærte sin kjærlighet til Signe, men han reiste bort for å krige og mistet retten til henne. Guttorm erklærer at selv helter er i skjebnens vold. Gram og Thron gjør sin entré kledd i enkle klær. Tjeneren Humble vil avvise dem, men Gram får likevel finne seg en plass ved døren. Bryllupsgjestene er benket ved langbordet, med Henrich og Signe øverst. Henrich ser den ukjente gjesten og ber ham forlate festen. Han blir opphisset og løper mot Gram med trukket sverd. Tjenerne vil hjelpe, men avvises. Gram trekker et sverd ut av kappen og stikker Henrich ned. Noen av gjestene trekker sverd. Kong Sumble ser nå at det er Gram. Han erkjenner at gudene har valgt Gram til Signes ektemann. Gram legger sitt sverd ned foran kong Sumble. Signe forteller faren at Gram er hennes rette brudgom. Guttorm forteller at den døende Henrich har erklært Gram for en verdig ektemann for Signe. Gram roser Henrich for hans storsinn. Alle forsones. Gjestene synger om skjoldungenes stamme, som er en skrekk overalt hvor de ferdes, men som regjerer over sine egne med kjærlighet.

OPPFØRELSER:

Gram og Signe kom ikke opp på Det Kongelige Teater, men ble «Til Fæderne-Sprogets Ære opført blandt Københavnske Studentere». Stedet var leiligheten i Bryggergården, som Bredal leide sammen med vennen Caspar Peter Rothe (1724-1784). Det fikk etter alt å dømme én forestilling.

Signe ble spilt og sunget av Anna Catherina von Passow (1731-1757), som under navnet Anna Materna hadde vært en sentral skuespillerinne på Det Kongelige Teater.

KILDER:

Steen, Ellisiv. Det norske nasjonalhistoriske drama 1756-1974. Oslo: Gyldendal, 1976.

Bull, Francis. Fra Holberg til Nordal Brun. Studier til norsk Aandshistorie.Kristiania: Aschehoug, 1916

Gaasland, Rolf og Hans Erik Aarset (red.). Mellom europeisk tradisjon og norsk selvbevissthet: Det norsk-klassiske drama 1750-1814. Oslo: Spartacus, 1999.

Engberg, Jens. Til hver mands nytte. Det Kongelige Teaters historie 1722-1995. København: Frydenlund, 1995

Engelbrecht, Henrik. Opera i Danmark 1634-2005. København: henrikengelbrecht.dk, 2022

Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856.

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Dansk biografisk leksikon på nett

Dansk Forfatterleksikon på nett

Wikipedia

avisene