Niels Krog Bredal

Niels Krog Bredal, født 12. september 1733 i Trondheim, død 26. januar 1778 i København, var en norsk librettist, teatersjef og embetsmann. Han skrev librettoene til de første syngespillene på dansk i Danmark-Norge: Gram og Signe (1756), Den tvilrådige hyrde, Eremitten, Den lykkelige verver, Beileren etter moten og Det kresne valg (1758), En musikalsk prolog (1759) og Tronfølgen i Sidon (1771). 

Niels Krog Bredal vokste opp i Trondheim. Han var sønn av justisråd og lagmann Thomas Bredal og hans kone Anna Dorothea Krog. Han var sønnesønn av biskop Erik Bredal, og på morssiden nedstammet han fra biskop Peder Krog. Han gikk ut av katedralskolen i Trondheim i 1747. Samme år ble han tatt opp ved Københavns universitetet, hvor han studerte teologi og deretter jus. Han ble uteksaminert herfra i 1755.

Niels Krog Bredal var literært interessert. Under studiene ble han med i en krets av historikere og filologer i København, og i 1755 utga han en oversettelse av Ovids Metamorfoser, som han tilegnet Ludvig Holberg. Hans første syngespill var Gram og Signe (1756) med «historisk» handling hentet fra Saxo Grammaticus.

Gram og Signe ble kun oppført privat, men vakte likevel stor oppmerksomhet. Det står som er det første musikkdramatiske verk med en norsk opphavsperson. Det står også som det første dansk-norske nasjonalhistoriske drama, en sjanger som ble viktig i norsk teater. Det går en linje fra dette skuespillet, via Johan Nordahl Bruns Einer Tambeskielver (1772) og Henrik Anker Bjerregaards Magnus den godes sønner (1829), til Ibsens og Bjørnsons historiske dramaer. Sjangeren var aktuell da norske komponister begynte å skrive gjennomkomponert opera, som Ole Olsen med Marsk Stig, Sigwardt Aspestrand med Kjempen fra Lyrskog hede og Johannes Haarklou med Væringene i Miklagard.

Niels Krog Bredals ståsted var imidlertid ikke norsk-nasjonalt. Han var patriot på vegne av Danmark-Norge, og virket for å erstatte de italienske intermezzi på Det Kongelige Teater i København med musikkdramatikk på dansk. I 1758–1759 skrev han tekstene til seks syngespill som alle ble oppført på Det Kongelige Teater. Den tvilrådige hyrde, Eremitten og Den lykkelige verver ble satt opp i vårsesongen 1758, Beileren etter moten og Det kresne valg i høstsesongen 1758 og En musikalsk prolog i januar 1759. Sistnevnte ble skrevet til den senere kong Christians 7’s 10-årsdag 29. januar 1759.

Niels Krog Bredal reiste deretter hjem til fødebyen Trondheim. Han var byens viseborgermester 1757–1761 og borgermester 1761–1770. I 1760 ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab stiftet i Trondheim (som «Det Trondhjemske Selskab») på initiativ av biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og etatsråd Peter Frederik Suhm. Selskapet ble kongelig stadfestet i 1767. Niels Krog Bredal ble selskapets første sekretær. I 1761 skrev han et dikt om Venus-passasjen dette året; denne ble forsøkt observert fra Trondheim som et ledd i arbeidet med å beregne avstanden mellom Solen og planetene.

I 1770 bosatte han seg på nytt i København. Her skrev han syngespillet Tronfølgen i Sidon, som førte til det første dansk-norske teaterslag høsten 1771. Komponisten Giuseppe Sarti hadde da overtatt ansvaret for Det Kongelige Teater. Han engasjerte Niels Krog Bredal som teatersjef fra høsten 1771, en stilling han hadde de neste seks sesongene. 

Niels Krog Bredal tilhørte kretsen av norske studenter som vanket i madam Juels kaffehus, et miljø som utviklet seg til å bli Norske Selskab av 1772. Norske Selskab var en litterær og nasjonalpatriotisk klubb som kan sees som et forvarsel om den norske uavhengighetskampen på 1800-tallet. Blant medlemmene var flere litterater og lyrikere, som Johan Herman Wessel og Claus Fasting. Norske Selskab ble reorganisert med en sterkere litterær profil i 1774, men sluttet snart å spille noen videre rolle. Det ble oppløst i 1813.

Niels Krog Bredal døde i København 26. januar 1778, 45 år gammel. Ifølge Francis Bull bærer gravsteinen en tekst skrevet av ham selv: «Her hviler Bredal, frivillig rimsmed, ufrivillig borgermester, musene hengiven, mot musenes vilje.»

Syngespillene fikk intet videre liv på scenene. Både handlingen og det høystemte uttrykket gjorde at disse idyllene snart ble opplevd som gammeldagse. Litteraturviterne har heller ikke vært særlig vennlig innstilt.

Som den store dramatikeren på 1700-tallet står selvsagt Bredals norske forgjenger på scenen i København, komediemesteren Ludvig Holberg (1684–1754). Det mest kjente og levedyktige syngespillet fra Bredals tid er parodien på sjangeren, nemlig Kjærlighet uten strømper (1773) av Johan Herman Wessel (1742–1785). 

SCENEVERKER:

Gram og Signe («Gram og Signe, eller Kierligheds og Tapperheds Mesterstykker»). Syngespill i 3 akter. Musikk: Giuseppe Sarti og Jacob Soltau. Uroppført: man 21. februar 1757 i København.

Eremitten («Eremiten»). Syngespill i 2 akter. Musikk: Giuseppe Sarti og Johan Christopher Kleen. Uroppførelse: tors 31. mars 1757 (privat) og fre 31. mars 1758 (offentlig), begge i København.

Den tvilrådige hyrde («Den tvivlraadige Hyrde, eller den vovelige Prøve»). Syngespill i 2 akter. Musikk: Peter Kleen m. fl. Uroppførelse: 1757 (privat) og man 13. februar 1758, begge i København. 

Den lykkelige verver. Syngespill i 2 akter. Musikk: Giuseppe Sarti, Francesco Uttini og Johan Christopher Kleen. Uroppførelse: ons 3. mai 1758 i København.

Beileren etter moten («Beileren efter Moden, eller Den romanske Jomfrue»). Syngespill i 2 akter. Musikk: Peter Kleen. Uroppførelse: ons 4. oktober 1758 i København. 

En musikalsk prolog («En musicalsk Prologus»). Syngespill i 4 scener. Musikk: Johan Christopher Kleen m. fl. Uroppførelse: man 29. januar 1759 i København.

Tronfølgen i Sidon («Thronfølgen i Sidon, en original lyrisk Tragi-Comedie udi to Handlinger»). Syngespill i 2 akter. Musikk: Giuseppe Sarti og Thomas Christian Walter. Uroppførelse: tors 4. april 1771 i København. 

Den dramatiske journal («Den Dramatiske Journal, eller Critik over Thronfølgen i Sidon, Et Efterstykke i een Handling»). Skuespill i 1 akt. Uroppførelse: man 25. november 1771 i København. 

[Artikkelen er skrevet av Trond Olav Svendsen]

KILDER:

Gaasland, Rolf og Hans Erik Aarset (red.). Mellom europeisk tradisjon og norsk selvbevissthet: Det norsk-klassiske drama 1750–1814. Oslo: Spartacus, 1999

Steen, Ellisiv. Det norske nasjonalhistoriske drama 1756–1974. Oslo: Gyldendal, 1976

Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856 

Bull, Francis. Fra Holberg til Nordal Brun. Studier til norsk Aandshistorie. Kristiania: Aschehoug, 1916

Engberg, Jens. Til hver mands nytte. Det Kongelige Teaters historie 1722–1995. København: Frydenlund, 1995

Engelbrecht, Henrik. Opera i Danmark 1634–2005. København: henrikengelbrecht.dk, 2022

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Dansk biografisk leksikon på nett

Dansk Forfatterleksikon på nett

Wikipedia

avisene

• Det Kongelige Teater, København - Direktør (fra 1771 til 1772)