Niels Krog Bredal

Den norske musikkdramatikkens historie begynner med Niels Krog Bredal fra Trondheim, en embetsmann og amatørdikter som skrev tekstene til de første danskspråklige syngespillene.

Det første var Gram og Signe i 1756, et nasjonalhistorisk syngespill som kan regnes som det første musikkdramatiske verk med en norsk opphavsperson. Bredal markerte seg deretter med en klassisk orientert epigondramatikk, nærmere bestemt seks syngespill som alle ble oppført på Det Kongelige Teater. Den tvilrådige hyrde, Eremitten og Den lykkelige verver ble satt opp i vårsesongen 1758, Beileren etter moten og Det kresne valg i høstsesongen 1758 og En musikalsk prolog i januar 1759. Sistnevnte ble skrevet til den senere kong Christians 7’s 10-årsdag 29. januar 1759.

Under sitt andre opphold i København – etter å ha vært borgermester i Trondheim – skrev Bredal syngespillet Tronfølgen i Sidon, som ble satt opp på Det Kongelige Teater i 1771. Bredal ble sjef for Det Kongelige Teater høsten 1771, og syngespillet ble opphav til det første teaterslaget i dansk-norsk historie.

Niels Krog Bredal vokste opp i Trondheim. Han var sønn av justisråd og lagmann Thomas Bredal og Anna Dorothea Krog. Han var sønnesønn av biskop Erik Bredal, og på morssiden nedstammet han fra biskop Peder Krog.

Bredal gikk ut av katedralskolen i Trondheim i 1747. Samme år ble han tatt opp ved Københavns universitetet, hvor han studerte teologi og deretter jus. Han ble uteksaminert herfra i 1755.

Bredal var literært interessert. Under studiene ble han med i en krets av historikere og filologer i København, og i 1755 utga han en oversettelse av Ovids Metamorfoser, som han tilegnet Ludvig Holberg.

Syngespillet Gram og Signe, med «historisk» handling hentet fra Saxo Grammaticus, ble kun oppført privat, men vakte likevel stor oppmerksomhet. Det står som det første norske nasjonalhistoriske drama, en sjanger som ble viktig i norsk teater. Det går en linje fra dette skuespillet, via Johan Nordahl Bruns Einer Tambeskielver (1772) og Henrik Anker Bjerregaards Magnus den godes sønner (1829), til Ibsens og Bjørnsons historiske dramaer. Sjangeren var representert da norske komponister begynte å skrive gjennomkomponert opera, som hos Ole Olsen med Marsk Stig, Sigwardt Aspestrand med Kjempen fra Lyrskog hede og Johannes Haarklou med Væringene i Miklagard.

Bredals ståsted var imidlertid ikke norsk-nasjonal. Bredal var patriot på vegne av monarkiet Danmark-Norge, og arbeidet for å erstatte de italienske intermezzi på Det Kongelige Teater med musikkdramatikk på dansk. Etter Gram og Signe fulgte som nevnt seks syngestykker for det Det Kongelig Teater. De er alle klassisk inspirerte pastoraler med handling lagt til det vakre Arkadia og befolket av hyrder og guder.

Hans epigoniske syngespill fikk intet videre liv på scenene. Både handlingen og det høystemte uttrykket gjorde at disse arkadiske idyllene snart ble opplevd som gammeldagse. Litteraturviterne har siden ikke vært særlig vennlig innstilt. Som den store dramatikeren på 1700-tallet står selvsagt Bredals norske forgjenger på scenen i København, komediemesteren Ludvig Holberg (1684-1754). Og det mest levedyktige syngespillet fra Bredals generasjon er parodien på sjangeren, nemlig Kjærlighet uten strømper (1773) av Johan Herman Wessel (1742-1785).

Bredal reiste hjem til fødebyen Trondheim. Han var byens viseborgermester 1757-1761 og borgermester 1761-1770. I 1760 ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab stiftet i Trondheim (som «Det Trondhjemske Selskab») på initiativ av biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og etatsråd Peter Frederik Suhm. Selskapet ble kongelig stadfestet i 1767. Bredal var selskapets første sekretær. I 1761 skrev han et dikt om Venus-passasjen dette året; denne ble forsøkt observert fra Trondheim som et ledd i arbeidet med å beregne avstanden mellom Solen og planetene.

I 1770 bosatte Bredal seg på nytt i København. Her skrev han syngespillet Tronfølgen i Sidon, som førte til det første dansk-norske teaterslag høsten 1771. Komponisten Giuseppe Sarti hadde da overtatt ansvaret for Det Kongelige Teater. Han engasjerte Bredal som teatersjef fra høsten 1771, en stilling han hadde de neste seks sesongene.

Bredal tilhørte kretsen av norske studenter som vanket i madam Juels kaffehus, et miljø som utviklet seg til å bli Norske Selskab av 1772. Norske Selskab var en litterær og nasjonalpatriotisk klubb som kan sees som et forvarsel om den norsk uavhengighetskampen på 1800-tallet. Blant medlemmene var flere litterater og lyrikere, som Johan Herman Wessel og Claus Fasting. Norske Selskab ble reorganisert med en sterkere litterær profil i 1774, men sluttet snart å spille noen videre rolle. Det ble oppløst i 1813.

Niels Krog Bredal døde i København 26. januar 1778, 45 år gammel. Ifølge Francis Bull bærer gravsteinen en tekst skrevet av ham selv: «Her hviler Bredal, frivillig rimsmed, ufrivillig borgermester, musene hengiven, mot musenes vilje.»

KILDER:

Gaasland, Rolf og Hans Erik Aarset (red.). Mellom europeisk tradisjon og norsk selvbevissthet: Det norsk-klassiske drama 1750-1814. Oslo: Spartacus, 1999.

Steen, Ellisiv. Det norske nasjonalhistoriske drama 1756-1974. Oslo: Gyldendal, 1976.

Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856.

Bull, Francis. Fra Holberg til Nordal Brun. Studier til norsk Aandshistorie.Kristiania: Aschehoug, 1916

Engberg, Jens. Til hver mands nytte. Det Kongelige Teaters historie 1722-1995. København: Frydenlund, 1995

Engelbrecht, Henrik. Opera i Danmark 1634-2005. København: henrikengelbrecht.dk, 2022

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Dansk biografisk leksikon på nett

Dansk Forfatterleksikon på nett

Wikipedia

avisene

• Det Kongelige Teater, København - Direktør (fra 1771 til 1772)