Tronfølgen i Sidon

Syngespillet Tronfølgen i Sidon, med tekst av Niels Krog Bredal og musikk av Giuseppe Sarti og Thomas Christian Walter, ble uroppført på Det Kongelige Teater i København torsdag 4. april 1771. Tronfølgen i Sidon ble satt opp i en periode hvor komponisten Giuseppe Sarti drev Det Kongelige Teater for egen regning. Han engasjerte Bredal som teatersjef fra høsten 1771.

Syngespillets fulle tittel er Thronfølgen i Sidon, en original lyrisk Tragi-Comedie udi to Handlinger. Det er et stykke epigondramatikk med utgangspunkt i kjente historiske hendelser, en lyrisk tragikomedie på aleksandriner etter fransk mønster og med arier i italiensk stil.

Handlingen foregår under Aleksander den stores felttog, og er hentet fra en episode som finnes i flere av kildene til Aleksanders bedrifter. Stoffet har vært benyttet i flere operaer, blant annet Mozarts Il re pastore (1775).

Aleksander har hogget over den gordiske knute og erobret Sidon. Han lar sin general Hefaistion innsette en ny konge i byen. Valget faller på den beskjedne gartneren Abdolonimus – som riktignok også er av kongeætt. Dette kommer i konflikt med planene til Abdolonimus’ datter Evphemia og hennes forlovede Agathocles, som forbereder bryllup. Men det ender godt; de to elskende får hverandre til slutt.

TEATERSLAGET:

Ved åpningen av sesongen 1771-1772 lanserte den 18 år gamle jusstudenten Peder Rosenstand-Goiske (1752-1803) Den Dramatiske Journal, det første danske teatertidsskrift. Han var inspirert av Lessings publikasjon Hamburgische dramaturgie, og kom til å utgi sitt tidsskrift i to sesonger, frem til 1773. Rosenstand-Goiske ble for øvrig teatersensor i 1780 og virket senere en tid som lagmann i Christiania.

I det første nummeret slaktet han Tronfølgen i Sidon. Bredal tok seg nær av dette og skrev et «etterstykke» som han kalte Den dramatiske journal (Den Dramatiske Journal, eller Critik over Tronfølgen i Sidon, Et Efterstykke i een Handling). Her forsøker Bredal å utlevere Rosenstand-Goiske til latter og spott.

Teksten til etterstykket ble trykket i et hefte, og da Tronfølgen i Sidon ble oppført 25. november 1771 med etterstykket som andre del, var innholdet derfor kjent. Det var forventninger om at det ville bli tumulter, og dette slo til. En gruppe studenter begynte å pipe ut syngespillet, mens noen offiserer hadde tatt Bredals parti. Det ble håndgemeng som også visstnok innbefattet bruk av kårde.

Studentene ble etter hvert kastet ut av teatret. Offiserene klappet og jublet demonstrativt for stykket. De sørget for at sluttsangen ble gitt da capo. Slåssingen fortsatte visstnok på kroene etter forestillingen.

Teaterslaget ble ingen seier for amatørdikteren Bredal, som snart var ute av Det Kongelige Teater. Men det ble en inspirasjon for Danmarks store lyriker og dramatiker Johannes Ewald (1743-1781), som benyttet hendelsen i sitt lystspill De brutale klappere.

HANDLINGEN:

Syngespillets personer er: Abdolonimus, urtegårdsmann, siden konge i Sidon; Evphemia, Abdolonimus’ datter; Agathocles, Evphemias forlovede; Hefaistion (Hephæstion), Aleksander den stores hærfører og Cleobulus, en ung person av fornem byrd, foruten offerprester av begge kjønn, Hefaistion tilhengere med de kongelige riksklenodier, hagearbeidere av begge kjønn og borgere av Sidon.

Første akt: Abdolonimus er en mann av gammel kongeætt, som har valgt å leve enkelt i sin urtegård. Det er tidlig morgen. I det han gjør seg klart til å begynne arbeidsdagen, er han takknemlig for naturens gaver og priser det enkle liv. Hans datter Evphemia er i ferd med å gifte seg med Agathocles, som er farens hjelper. En delegasjon av fremmede står plutselig i porten. Det er Hefaistion med følge. Han er en av Aleksander den stores generaler, og med ham er den unge adelsmannen Cleobulus og en livvakt som bevokter riksregaliene. Aleksander har erorbret Sidon og avsatt kong Strato. Han har gitt Hefaistion oppdraget å utpeke den nye kongen. De møter først Evphemia og Agathocles, som er skeptiske til de fremmede og snart skjønner at deres giftermål er i fare. Hefaistion forteller at Aleksander har løst den gordiske knute ved å hogge den i to med sverdet. Han vil nå oppfylle oraklets spådom og vinne Asia. Når Abdolonimus blir utpekt til ny konge, blir Evphemias giftermål satt på spill. Cleobulus blir straks forelsket i henne og fremmes som hennes nye brudgom. Men Evphemia blir bestyrtet og vender seg mot sin far. 

Andre akt foregår i et tempel viet gudinnen Venus. Agathocles ankommer og bebreider partene for det som har skjedd. Han bedyrer sin dype kjærlighet til Evphemia. Han tar frem en dolk, stikker seg og faller om. Alle blir grepet. Også Cleobulus uttrykker sin beundring for de dype følelsene som Agathocles hadde for Evphemia. Så viser det seg at Agathocles har forfalsket det tilsynelatende dødelige stikk. Da han hører de øvrige uttrykke sin beundring, reiser han seg og avslører spillet. Dette blir et vendepunkt. Hefaistion erklærer at Agathocles skal få sin Evphemia. Han skal også erklæres som arvtageren til Sidons trone.

OPPFØRELSER:

Foruten premieren 4. april 1771 ble syngespillet oppført 6., 11., 13., 18. og 25. april og 2. mai, til sammen syv forestillinger. Sarti utnevnte Bredal til teatersjef høsten 1771. Syngespillet ble da gitt ytterligere tre ganger, foruten sesongpremieren 7. oktober, som også var sesongåpning, den 25. og 28. november.

KILDER:

Gaasland, Rolf og Hans Erik Aarset (red.). Mellom europeisk tradisjon og norsk selvbevissthet: Det norsk-klassiske drama 1750-1814. Oslo: Spartacus, 1999.

Steen, Ellisiv. Det norske nasjonalhistoriske drama 1756-1974. Oslo: Gyldendal, 1976.

Bull, Francis. Fra Holberg til Nordal Brun. Studier til norsk Aandshistorie.Kristiania: Aschehoug, 1916

Engberg, Jens. Til hver mands nytte. Det Kongelige Teaters historie 1722-1995. København: Frydenlund, 1995

Engelbrecht, Henrik. Opera i Danmark 1634-2005. København: henrikengelbrecht.dk, 2022

Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856.

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Dansk biografisk leksikon på nett

Dansk Forfatterleksikon på nett

Wikipedia

avisene