Sofie Parelius

Skuespiller. Foreldre: Skipsfører Henrich Kjønning Parelius (1778?–1827) og jordmor Sophie Dahm (1791–1877; hun gift 2) med Ole Martin Sullustad, 1807–65). Ugift. Død 18.9.1902 i Kristiania.

I siste halvdel av 1800-tallet var Sofie Parelius en av de mest markante skuespillere på Christiania Theater. Med stor kunstnerisk innlevelse fikk hun frem komiske rollefigurers egentlige vesen.

1852 fikk Christiania Theater en konkurrent da Den norske dramatiske Skoles Theater ble etablert i Møllergaden 1. Her debuterte Sofie Parelius 21. november s.å. i rollen som Jeanne i Matrosen. Etter et par sesonger ble hun ansatt på Christiania Theater. Debuten her skjedde 22. mars 1855 som Ragnhild i Adam Oehlenschlägers Dronning Margrethe.

1857 reiste Sofie Parelius til Bergen for å slutte seg til ensemblet på Det norske Theater. Etter to sesonger der og et opphold i Paris vendte hun tilbake til Christiania Theater. Her ble hun det meste av sin tid som skuespiller, med unntak av to sesonger (1870–72), da hun tilhørte en utbrytergruppe av skuespillere fra Christiania Theater som spilte under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse på Theatret i Møllergaden.

Da Nationaltheatret åpnet 1899, ble Parelius ansatt der. 14. mai 1900 stod hun på scenen for siste gang. Alma Fahlstrøm forteller at da Sofie Parelius etter teppefall skulle hjem, spente unge skuespillere hestene fra hennes vogn og trakk den selv til hennes hjem. Der tok de av seg snippkjoler og vester og bredte dem for hennes føtter. De unge skuespillerne visste hvordan en markant skuespillerinne fra siste halvdel av 1800-tallet skulle hedres på en fullgod måte ved avsluttet karriere.

Sofie Parelius fant sin plass innenfor det eldre repertoaret. Hun var en uvurderlig fremstiller av mange av Holbergs komiske rollefigurer. Blant roller hun med stor variasjon fremførte, hørte Geske i Den politiske Kandestøber, Magdelone i Jean de France og Den Stundesløse samt Nille i Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus. Som Grethe i Johan Herman Wessels Kiærlighed uden Strømper gjorde hun stor suksess. På en sikker måte gjengav hun rollens parodiske patos med en umiddelbarhet, overbevisning og så god tro at hun oppnådde å gi den en uimotståelig komisk virkning.

I rollen som Ammen i Shakespeares Romeo og Julie anla hun et bredt, markert spill og et kostelig lune. Hun skapte en komisk festivitas som fullstendig forsonte tilskuerne med det rå og krasse ved skikkelsen. Parelius var også den første mor Aase i Henrik Ibsens Peer Gynt ved urfremførelsen 1876. Det komiske elementet i denne rollen formidlet hun med en understrøm av varme og følelse. Hun skapte rett og slett et helstøpt og særdeles virkningsfullt inntrykk av Peer Gynts mor.

I det moderne repertoaret mot hundreårsskiftet var det få roller som tilfredsstilte hennes spesielle rollefag og talent: det komiske. Hun ble den personifiserte komiker, som utførte sine roller på en solid måte. Hennes form for komikk strømmet fritt og umiddelbart fra et kunstnerisk sinnelag som unngikk både bredt anlagte skildringer og karikaturen. Derfor ble hennes fremstillinger ikke opplevd som søkte, tilgjorte, overdrevne eller frastøtende. Hun evnet å formidle en treffende oppfatning av rollens egentlige vesen. Beskrivelser av Sofie Parelius forteller om et heldig teaterytre, en god og tydelig stemmebruk og en omhyggelig diksjon.

Kilder og litteratur

• K. A. Winter-Hjelm: Af Kristiania teaterliv i den seneste tid, 1875
• T. Blanc: Christiania Theaters Historie, 1899
• L. Levy: “Kvindeportrætter fra norsk scene. 3. Sofie Parelius”, i Nylænde 1918, s. 177–182
• A. Fahlstrøm: 17 portrettmedaljonger fra det gamle Christiania Theater, 1944
• d.s.: biografi i NBL1, bd. 10, 1949

KILDE:

Berg, Thoralf. (2009, 13. februar). Sofie Parelius. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. november 2014 fra https://nbl.snl.no/Sofie_Parelius.

• Kristiania Norske Theater - Skuespiller (fra 1870 til 1872)
• Kristiania Norske Theater - Skuespiller (fra 1852 til 1854)