Einar Rose

Også kjent som: Einar Wilhelm Böckmann Rose

Einar Wilhelm Böckmann Rose (født 27. januar 1898, død 3. februar 1979) var en norsk skuespiller, sanger og regissør. Einar Rose ble ansatt som skuespiller på Chat Noir i 1926 I 1936 ble han ansatt på samme teater som kunstnerisk leder og iscenesetter fra - etter å ha ledet Scala Teatersammen med Victor Bernau1934–35. Med sin særpregede Oslo-tone hadde Rose stor betydning for norsk revykunst og nådde stor popularitet med viser som Nå går'n på gummisåler (1928), Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg(1929), Vigeland (1939) og Prammen og Madammen (1964, med Leif Juster), og slagere som Sol ute, sol inne (1928) og Ola var fra Sandefjord (1929). 

Informasjon

(Objekt ID 37644)
Objekttype Person
Også kjent som Einar Wilhelm Böckmann Rose
Født 27. jan. 1898 (Død 3. feb. 1979)
Funksjoner Regissør, Skuespiller, Sanger
Nasjonalitet Norsk
Kjønn Mann
Nettsted Einar Rose på NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON
Les mer

Einar Rose var den mest populære sangeren i tidlig norsk grammofonhistorie, med over 300 innspillinger 1927–41 – både revyviser, slagere og mer operettepreget materiale. Fra 1937 drev han Rosekjelleren i Chat Noirs kjellerlokaler. Utgav Roseboken (1941) og Ingen rose uten torner (1964). CD-platen Landskampen (1994) inneholder de fleste av hans senere plateinnspillinger 1959–73, hovedsakelig nyinnspillinger av hans revyklassikere.

Kilde:


Store norske leksikon, snl.no, 10.11.2013, http://snl.no/Einar_Rose

Tilknyttet