André Bjerke

Biografi

Bjerke debuterte i 1940 med diktsamlingen Syngende jord. Han var meget produktiv og allsidig og har skrevet dikt både for barn og voksne, kriminalromaner under pseudonymet «Bernhard Borge», essays og sakprosa, blant annet om språk. Bjerke var ivrig riksmålstilhenger, og var aktiv i Riksmålsbevegelsen i en årrekke, blant annet som redaktør av bevegelsens tidsskrift Ordet. Han har også oversatt og gjendiktet både dramatikk (av Shakespeare, Molière, Goethe og Racine, musikalen My Fair Lady), lyrikk (av Rudyard Kipling, Dorothy Parker og Edgar Allan Poe) og prosa (av Hermann Hesse, Heinrich Heine og Karen Blixen).

Viktige tema i Bjerkes produksjon

Et viktig tema i Bjerkes produksjon, som er spesielt fremtredende i hans diktsamlinger, er hans evige lengsel etter barndommen. Dette ser man tydelig blant annet i diktet Tapt paradis (i diktsamlingen Syngende jord (1940)), som handler om hans voksne møte med sin barndoms hage.

André Bjerke utga ni essaysamlinger. Forfatteren Henning Hagerup skrev i tidsskriftet Vagant (2007) om Bjerkes essayistikk. Hagerup kaller Bjerkes analytiske ståsted, hans etos, for radikal antroposofi. Hagerup finner at et gjennomgående tema i Bjerkes essays er kampen mot inhumaniseringen og mener at han på 1950-tallet var en av de norske skribentene som mest resolutt forfektet et humanistisk syn på samfunn, etikk og naturvitenskapelig forskning. (Hagerup, s. 75). Hagerup mener videre at Bjerke skriver i spennet mellom et dypt seriøst etisk engasjement og en munter, lekende holdning til verden. (Hagerup, s. 78).

Et annet tema er humorens stilling i Norge. Hvis man brukte humor, ble man ofte sett på som mindre seriøs. Bjerkes kritikk av denne holdningen ser man bl. a. i novellen Dikteren, rusen og alvoret (utgitt som hørespillmanus i tidsskriftet Ordet nr. 10, 1953, omarbeidet til novelle i boken Tryllestaven, 1961).

Kriminalforfatter med interesse for psykoanalyse

Bjerke er en av Norges mest fremtredende kriminalforfattere gjennom tidene. Hans debutroman Nattmennesket kom i 1941 og var inspirert av psykoanalysen. Psykoanalysen var meget aktuell i Norge på 1930-tallet. Året etter (1942) kom hans mest kjente roman: De dødes tjern. Denne ble filmatisert i 1958 under regi av Kåre Bergstrøm, og Bjerke spilte selv en av rollene i filmen. Bjerke selv ble imidlertid mer opptatt av såkalt irrasjonelle og okkulte fenomener, noe som blant annet avspeiler seg i at han i filmversjonen spiller en talsmann for overnaturlige fenomener. Døde menn går i land (1947) er en meget spennende kriminalgrøsser. Skjult mønster (1950) er en psykoanalytisk kriminalroman av høy klasse.

Arbeidsliv

Han skrev også hørespill. (Bl.a. novellen Tryllestaven ble tilrettelagt for radio på 1960-tallet.) Bjerke har sammen med Odd Eidem skrevet komedier, hvorav Tror du jeg spøker ble oppført i København og Ålborg1953.

Bjerke var en ivrig foregangsmann for fjernsynet. Han var med i prøvesendinger på slutten av 1950-tallet og dukket stadig opp i fjernsynsruten i løpet av 1960- og 1970-tallet. TV-serien Streiftog i Grenseland (1971–72), som han lagde sammen med Harald Tusberg ble planlagt som 7 programmer, det ble til slutt 6. Serien omhandlet bl. a. parapsykologiske fenomener og alternative behandlingsmetoder av sykdom. Et program var om sjøormen i Loch Ness. Serien vakte stor oppsikt og Tusberg mener i sin bok Litt av et liv! at det var første gang et fjernsynsselskap noe sted tok for seg hele den gjenværende rekken med okkulte fenomener. (Tusberg, s. 218)

Han var en av initiativtakerne til Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, formann i Forfatterforeningen av 1952 fra 1961 til gjenforeningen med Den Norske Forfatterforening i 1966. Bjerke overtok redaksjonen av Riksmålsordlisten efter Arnulf Øverland. I tillegg var han redaktør for tidsskriftet «Ordet» 1950–66.

Han var en dreven sjakkspiller og hadde sjakkprogrammer i både radio og fjernsyn. Bjerke deltok selv i flere sjakkturneringer på 1950-tallet.

Våren 1981 havnet Bjerke i rullestol etter et hjerneslag. (Parmann, s. 9).

Vilde Bjerke, André Bjerkes datter (som flere av hans mest kjente barnevers er skrevet til), utgav i 2002 erindringsboken Du visste om et land. Om min far André Bjerke.

Kilde:

Wikipedia, no.wikipedia.org, 29.01.2012, http://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Bjerke

• Oslo bys kulturpris 1980 - Oslo bys kulturpris