Henry Gleditsch

Henry Gleditsch var født og oppvokst i Oslo (som den gang fortsatt het Kristiania). Han studerte sosialøkonomi før han bestemte seg for å bli skuespiller. Sesongen 1922–23 leste han med skuespiller Thomas Thomassen ved Nationaltheatret, den gang den vanligste måten å utdanne seg som skuespiller på.

Våren 1923 ble Gleditsch kalt til Trondhjems Teater, der han debuterte 25. april 1923 som Freddy i W. Somerset Maughams lystspill Mrs. Dot og arbeidet han for teatret fram mot 1924. Han var ved Stavanger Theater i 1924-1925, og spilte deretter en sesong ved Casino i Oslo, før han gikk over til Centralteatret. Der arbeidet han fra 1927 til 1931. Så sto Den Nationale Scene i Bergen for tur (1931–32). Det var i denne perioden Henry Gleditsch debuterte som instruktør.

Gleditsch drev friluftsteater somrene 1931 og 1932, og høsten 1934 startet han Søilen Teater i Keysers gate 1 i Oslo, etter å ha arbeidet med Einar Sissener på Chat Noirs biscene Søylesalen. Etter kun en sesong var det slutt. Deretter drev han eget turnéteater, og høsten 1936 stod han i spissen for Ragna Wettergreens jubileumsturné med premiere i Trondheim.

Gjennom sin turnévirksomhet var han blitt godt kjent med teatersituasjonen i Trondheim og han hadde kontakt med sentrale personer der. Det fantes egnet teaterbygg og publikumsgrunnlag i byen, men intet ensemble. Våren 1937 arbeidet Gleditsch aktivt for å reetablere et fast skuespillerensemble i byen. Han utredet mulighetene, arrangerte diskusjonsmøter, drev lobbyvirksomhet, ledet arbeidskomité og sørget for aksjetegning. Resultatet ble åpning av Trøndelag Teater 14. oktober 1937 med Henry Gleditsch som teatersjef. Med teateret gjestespilte han i Trøndelag og Nord-Norge.

Fra den første krigsdagen fremstod Gleditsch med en utvetydig nasjonal og antitysk holdning. Som privatperson og teatersjef benyttet han enhver anledning til å signalisere, markere og synliggjøre sin og teaterets holdning mot det nye regimet.

Etter krigshandlingene våren 1940 gjenåpnet han teateret med revy og kabaret, med satiriske spark og hentydninger om den nye dagsaktuelle situasjonen. En matiné kalt Norsk aften inneholdt kun norsk lyrikk og musikk og åpnet med Gleditsch' programformulering: "Vi bygger aftenen på det som skal binde mellom det som var og det som skal komme."

Avslutningsnummeret var Per Sivles Vi vil oss et land som er frelst og fritt. Selv om teksten tilhørte en annen tid, ble den nasjonale holdningen registrert av okkupasjonsmakten og dens medløpere.

Gleditsch ønsket ingen kontakt mellom norske og tyske skuespillere som kunne utnyttes i propagandaøyemed. Han motsatte seg utveksling av norske og tyske skuespillere og stilte seg i front under skuespillerstreiken i mai 1941. Under et tysk gjestespill gav Gleditsch skuespillerne fri og beordret alle å holde seg borte fra teateret. Selvsagt "glemte" han blomster til gjestene.

Under et annet gjestespill var alle billetter utsolgt tidlig på dagen, men bare et fåtall tilskuere var kommet ved forestillingsstart. Forklaringen var en organisert publikumsboikott i regi av Gleditsch. Han hadde fått byens tannleger til å kjøpe de fleste billetter uten å gjøre bruk av dem.

Da Nasjonal Samling arrangerte møte i Trondheim november 1941 og det ble sendt ut påbud om å flagge, sørget han for at det ikke ble flagget utenfor teateret, som jo var en offentlig bygning. Dette ble påpekt, men Gleditsch fjernet flaggstengene og forklarte at en høyst nødvendig reparasjon måtte gjøres akkurat de dagene møtet pågikk.

For NS-myndighetene representerte Gleditsch motstandsholdningen. Gjennom Trøndelag Teater markerte han sin stillingstaken i holdningskampen og han brukte teatret i motstandskampen.

6. oktober 1942 skulle teatret ha premiere på hans oppsetning av Ibsens Vildanden, og han skulle selv spille rollen som doktor Relling. I stedet ble han denne dagen arrestert. Han ble henrettet samme natt.

Den premiereklare oppsetningen ble utsatt. Etter to uker foregikk premieren. Da teppet falt premierekvelden, reiste publikum seg og stod i stillhet før det taust forlot teatersalen. Ved de følgende oppførelsene av Vildanden ble det heller ikke applaudert. På denne måten tok publikum farvel med Henry Gleditsch.

Av de mange roller Gleditsch fremførte, mente han selv at grev Danilo i Franz Lehárs Den glade enke var en av de morsomste. Prinsen i Wilhelm Meyer-Försters Gamle Heidelberg satte han også stor pris på, likeså ingeniør Borgheim i Ibsens Lille Eyolf og bondegutten Sigurd i sitt eget stykke Brødrene.

Som instruktør satte han opp stykker ved egne turneer og på Trøndelag Teater, bl.a. Ibsens Brand og Vildanden, samt Kjeld Abells Anna Sophie Hedvig. Gleditsch medvirket også i filmer, blant annet Laila, Brudeferden i Hardanger, Fjeldeventyret, og Syv dager for Elisabeth.

Gleditsch forfattet en rekke prologer og viser og oversatte skuespill. Sammen med kollegaen Egil Hjorth-Jenssen skrev han barnekomedien Kari, Mari og prinsen med urpremiere på Centralteatret 1928. Hans skuespill Brødrene ble uroppført på Den Nationale Scene 1932.

KILDER:

Store Norske Leksikon, Henry Gleditsch, 12.09.2014, http://snl.no/.nbl_biografi/Henry_Gleditsch/utdypning

Trøndelag Teaters repertoardatabase. Giver: Trøndelag Teater. Importert til Scenewebdatabasen 24.09.2014

• Trøndelag Teater - Teatersjef (fra 1937 til 1942)
• Søilen Teater - Kunstnerisk leder (fra 1934 til 1939)