Ragna Wettergreen

Skuespiller. Foreldre: Byggmester Olaus Olsen (1828–1914) og Inger Marie Rynning Kristiansen (1827–97). Gift 1) 1.11.1889 i Kristiania med overrettssakfører Ha(a)kon Ing(j)olf Wettergreen (15.7.1858–15.8.1902), sønn av politimester, senere sorenskriver Ove Malling Wettergreen (1812–89) og Sophie Emilie Rasch (1821–94); 2) 27.6.1903 i Kristiania med artillerikaptein Roald Skancke (22.12.1876–14.5.1932), sønn av apoteker Carl Peter Bergsten Skancke (1842–96) og Marie Nielsine Magnhilde Moe. Brukte Ragna Rynning som kunstnernavn 1886–89.

Ragna Wettergreen markerte seg med en rekke utmerkede tolkninger av sterke kvinneskikkelser på Nationaltheatret og Fahlstrøms Theater fra 1890-årene og frem til den annen verdenskrig.

Hun kom til scenen på samme måte som mange av hennes samtidige, nemlig ved å “lese” med en etablert skuespiller parallelt med annet arbeid. Hun startet teaterstudier hos Lucie Wolf, og uten at noen i familien hadde kjennskap til hennes teaterplaner, debuterte hun som Hermina i Adolf Welbrandts enakts lystspill En hovmester på Christiania Theater 3. mars 1886. Frem til hun giftet seg 1889 brukte hun Ragna Rynning som kunstnernavn.

Ragna Wettergreen var ansatt ved Christiania Theater frem til teateret ble nedlagt 1899. Samme år fulgte hun med de fleste i ensemblet over til det nyetablerte Nationaltheatret. Der konkurrerte hun særlig med den tre år yngre Johanne Dybwad om rollene. Da hun opplevde at hun kun fikk et mindre antall tilfredsstillende roller, gikk hun høsten 1904 over til Fahlstrøms Theater, men vendte tilbake til Nationaltheatret 1909 og var fast ansatt frem til 1934. Deretter hadde hun enkelte engasjementer der inntil hun trakk seg tilbake fra scenen 1940. Hun gjestespilte også på andre norske teatre og i Sverige og Danmark. 1952 stod hun atter på Nationaltheatrets scene, opprinnelig bare for et kort engasjement. Det varte i to sesonger.

Ragna Wettergreen spilte i både lystspill og operetter. I et intervju 1920 uttalte hun imidlertid at “det tilfredsstiller ikke mine krav at spille farce!”. I såkalte historiske kostymeroller ble hennes spill lett preget av teatrale bevegelser. I karakterroller i samtidsdramatikken gjorde hun seg sterkt bemerket ved sin evne til å forene sikker intuisjon med stor scenisk sjarm, sterkt temperament og nyansert teknikk. Hennes talent gikk mer i retning av kvinnelig intuisjon enn bevisst intelligens. Sine samtidsskikkelser utformet hun i en knapp og djerv form, og hun la til både skjønnhet og humør i tolkningen. I løpet av en lang scenisk virksomhet gav hun en rekke menneskeskildringer som tindret av vittig, overraskende og overbevisende liv. Hennes evne til å gå til bunns i alle oppgaver vakte både beundring og respekt.

En rekke sterke Ibsen-roller hører til de prestasjoner Ragna Wettergreen er mest kjent for. Hun spilte bl.a. tittelrollene i Fru Inger til Østråt og Hedda Gabler, Hjørdis i Hærmændene paa Helgeland, Rebekka West i Rosmersholm, Fru Borkman i John Gabriel Borkman og Rita Almers i Lille Eyolf. Den Ibsen-rollen hun gjorde sterkest inntrykk i, var som Gina Ekdal i Vildanden, som hun fremstilte robust, gripende og enkel på en og samme tid. Strindbergs kvinneroller gav hun liv og blod til gjennom en hensynsløs lidenskap.

Ragna Wettergreen hadde også noen få filmroller. Hun filmdebuterte 1912 i den danske Historien om en moder. Året etter spilte hun i den svenske Blodets röst mot regissøren Victor Sjöström og hovedrollen som varietésangerinne i det danske dramaet En fortid. Etter hovedrollen i Mauritz Stillers Madame de Thèbes 1915 spilte hun Oline i Gunnar Sommerfeldts filmatisering av Hamsuns Markens grøde 1921.

Juni 1952 ble Ragna Wettergreen, i en alder av nesten 88 år, engasjert til 11 forestillinger på Nationaltheatret i sin tidligere glansrolle som bestemoren i Eventyret av G. A. Caillavet og Robert de Flers. Mellom 1915 og 1936 hadde hun spilt denne rollen 104 ganger. 1952 var hennes fremstilling preget av en vemodig visdom og sødmefull kvinnelighet. Gjennom et strålende samspill med Per Aabel ble denne oppsetningen en spesiell opplevelse for alle som hadde sett Wettergreen i rollen tidligere, og for en ny generasjon teatergjengere. Engasjementet måtte forlenges, og etter to sesonger var stykket fremført 152 ganger for fulle hus. Dertil kom 30 forestillinger som gjestespill på Den Nationale Scene.

Kilder og litteratur

• HEH, flere utg. 1912–55
• E. Alm-Vik: Ragna Wettergreen, Norske scenekunstnere 5, 1918
• A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom 50 år, 1949
• d.s.: Nationaltheatret 1949–74, 1974
• Jensson, 1981
• A. Rønneberg: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
• The International Movie DataBase på Internett (www.imdb.com)
• www.danskefilm.dk

KILDE:

Berg, Thoralf. (2009, 13. februar). Ragna Wettergreen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. september 2016 fra https://nbl.snl.no/Ragna_Wettergreen