Tigergutt

Det interessante med de to produksjonene var at de samme teaterfigurene ble brukt med unntak av Tigerfgutt som ble introdusert i 1984. Det som også var nytt for denne produksjonen var at Hans Petter Harboe var scenograf og skapte helt nye scenebilder. Han kjente godt ensemblet og kunne forvandle det lille scenerommet på mirkuløse måter. Hver av oppsetningene hadde ulike instruktører. 

Tigergutt ble spilt av Stein Kiran

Vi viser til den andre teaterfiguren som er registrert under denne produksjonen som er Ole Brumm.

Kilder:

Helgesen, Anne M. (2003): Animasjonen - Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk figurteaterhistorie. Dr. Art-avhandling i Teatervitenskap. Universitetet i Oslo. 

Wang, Ragnhild og Vibeke Helgesen (2000): den magiske hånd - dukkespill og figurteater gjennom tidene. paxforlag, Oslo. 

Giver:

Oslo Nye Teater og Knut Wiulsrød.

Transportert 8.5. 2020

Tigergutt ble laget av fløyel med tigerstriper som ble sydd på kroppen. Over- og underkjeve ble framhevet med hvitt stoff og øynene var fremskutt med glassperler / knapper til pupiller. Figuren hadde mange små deltaljer som kan sees på fotografiet.

Det ble brukt forskjellige materialer for polstring av figuren, trolig ble hodet formet i skumgummi og trukket med stoff. Kroppen til figuren ble også polstret for å gi figuren mer volum og kropp. Tigergutt var trolig en håndfigur hvor kroppen og bakparten ble polstret / bygget ut.  

Tigergutt var sannsynligvis en håndfigur hvor figurspillerens hånd var inne i hodet og gapet til figuren. Det er trolig at Tigergutt kan bevege hodet, kjeften og halsen. Videre er deler av underarmen til figurspilleren inne i ett av beina til Tigergutt. Figuren har en kropp som er formet, høyst sansynlig av skumgummi og kledd med stoff. Denne kroppen må ha en styringsmekanisme for å kunne holde den oppreist og samtideg spill med den. 

Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av foto og det er flere usikkerheter rundt konstruksjonen til denne figuren. 

Samme år som Ole Brumm og venene hans ble produsert (1984) omkom Kari Sundby ved en tragisk bilulykke. Hun hadde vært leder for Oslo Nye Dukketeatret siden 1975 og satt opp i alt femten produksjoner. (Wang, R.  og V. Helgesen 2000:302). 

Anne Helgesen skriver følgende:"Kari Sundby sørget for at de enkelte forestillingene fikk et helhetlig preg. Enkeltpersoner i gruppa fikk scenografi og figurmakeroppdrag. Gruppearbeider der alle i ensemblet var med og laget figurer og scenografi, ble det slutt på. Alle ledd i produksjonen ble mer spesialisert. Scenografen Hans Petter Harboe ble trukket inn, og han visste å utnytte den lille scenen på dukketeatret til det ytterste."(Anne Helgesen 2003:366).