Kotick - Den hvite selen

Produksjonen Den hvite selen var en stor suksess for ensemblet og for Kjersti Germeten, som hadde det kunstnerisk ansvar for bearbeidelsen av eventyret, design, utforming av teaterfigurer og regi. Hun ble hedret med Kritikerprisen for teater for 1984. Scenograf Hans Petter Harboe var kunstnerisk ansvar for flere tidligere oppsetninger ved Oslo Nye Dukketeatret. Han må også tildeles æren for denne produksjonen, ifølge kilden R. Wang og V. Helgesen. De skriver: "Meter på meter med bølgende silke laget et virkningsfullt hav. Og ved hjelp av et buet speil som horisont, og enkle reflekser fra sølvpapirstrimler, fremkalte han en følelse av å dykke opp fra det dypeste dyp."  (Wang, R. og Helgesen, V., 2000: 304).

Sceneweb viser til de andre figurene som er registrert under denne produksjonen som er Sjøhester og Hvalrosser. Den andre figuren på fotoet var kjæresten til Kotick. 

Kilder: Wang, Ragnhild og Vibeke Helgesen (2000): Den magiske hånd-dukkespill og figurteater gjennom tidene, Pax forlag, Oslo. Program fra produksjonen. 

Giver: Oslo Nye Teater. Knut Wiulsrød.  

Transportert 06.05.2020. 

Kotick ble spilt med to figurer med ulik konstruksjon og tilnærmet samme utseende: En håndfigur og en stangfigur. Materialet som begge figurene ble laget av var velur/fløyel, som i scenelys gav illusjon av pels. Figurene hadde store øyne med øyelokk og sorte pupiller. Ytterst var snuten sort. 

Den ene av de to figuren var polstret med skumgummi og annet lett foringsmateriale. Denne figuren ble spilt med to stenger. Den andre figuren var en håndfigur hvor figurspilleren hadde figuren på sin egen hånd. Underdrakten var tilpasset figurspillerens hånd, og overdrakten (alias pelsen) var polstret og trukket med velur.  

Beskrivelsen er gjort på bakgrunn av foto. 

Stangfiguren Kotick ble ført med to stenger. Den ene var festet bak ved halen og den andre foran ved halsen. Kroppen til selen ble konstruert slik at den hadde god bevegelighet i nakken. Det gjaldt også halen, hvor polstringen var mindre fast for at halen kunne beveges med letthet. Figurspilleren måtte holde armene hevet for å kunne spille med denne figuren.  

Håndfiguren Kotick ble spilt med figurspillerens hånd inne i selve kroppen på figuren. En underhanske tilpasset figurspillerens hånd var nødvendig. På denne underdrakten ble kroppen formet, og det var viktig at materialet ikke hindret figurens bevegelighet. Sannsynligvis kunne Kotick åpne og lukke munnen.

Beskrivelsen er gjort på bakgrunn av flere fotografier.

Temaet i Kiplings novelle var menneskenes overgrep på uskyldige seler. "Historien forteller om hvordan den utvalgte hvite selen påtar seg ansvar for familien sin, og leder hele slekten gjennom farer til den frie stranden, "der alle kan leke trygt". (Wang, R. og Helgesen. V., 2000: 304).

Et foto av de medvirkende fra denne produksjonen er også registrert i Sceneweb-databasen. Fra venstre ser vi Anne-Lise Ruud med Blekksprut, Ragnhild Wang med Matkah, Koticks mor, Kjersti Germeten med Skilpadde, Knut Wiulsrød med Kotick, Anne Thidemand med Hvalross og kjæreste, og Stein Kiran med Sjøhest og Krabbe.