Hane Pane

Wang, R. og Helgesen, V. skriver: "Temporal hadde brakt med seg en ny teknikk i den sjarmerende anda i Festen på taket. Den ble brakt videre i Høna som måtte ..., der fjærkreene fikk tilsvarende trippende, uttrykksfulle føtter og karikert språk på deres irrasjonelle, men målbevisste vandring mot Dovrefjell." (2000:303).

Hane Pane ble spilt av Åsmund Huser.

Sceneweb viser til de andre figurene som er registrert under denne produksjonen. Disse figurene er Høne Pøne og Reven.

Produksjonen ble gjenopptatt i 1978. 

KILDER:

Wang, Ragnhild og Vibeke Helgesen (2003): Den magiske hånd - dukkespill og figurspill gjennom tidene, Pax, Oslo.  

Oslo Nye Teater. Teaterprogram fra forestillingen. 

Giver: Oslo Nye Teater. Knut Wiulsrød.

Importert 24.05.2020. 

Det ytre synlige materialet som ble brukt til Hane Pane var elastisk bomullsfrotté for hode, kropp, stjert, vinger, 'fjærkrans' rundt halsen m.m. Bein og føtter var trolig også laget av samme materiale, men tynt hanskeskinn kan også være en mulighet. Under drakten er kroppen og hodet sannsynligvis formet i skumgummi. Føttene er forstørret og polstret for å få et større bevegelsesutrykk i føttene og dermed hele figuren. Hane Pane ble laget av samme materiale som Høne Pøne og konstruksjonen var også den samme. 

Hane Pane var ingen vanlig stangfigur hvor bevegelsen var lagt til armene. Denne figuren ble er formet i skumgummi med en stålstang gjennom hodet og kroppen på figuren. Figurspilleren grep om figuren ved en forlengelse av denne stangen. Med den andre hånden kunne figurspilleren spille med begge beina og føttene ved hjelp av små lommer under føttene til figuren. Hane Pane og Høne Pøne ble konstruert etter samme mal.

Peder W. Cappelen skriver i programmet til forestillingen: "Hva er det ved dukketeatret som øver en nesten mytisk tiltrekningskraft på barn og voksne? Ja, for bak ungene strekker foreldrene hals! Jeg tror drivkraften er den samme som får en dramatiker til å ville nytte dette mediet: Styrken i situasjonen og i typene. Jeg vil si det såpass sterkt: For en som vil noe med teatret som medium: som vil øse av seg selv, er det naturlig fra tid til annen å søke dukketeatret. Her må en grave seg ned til grunnfjellet, til den grunnleggende situasjonen - til ursituasjonen, og ursituasjonen, den er utgangspunktet for ethvert fruktbart teaterspill, for voksne og barn. Og nå typene, figurene; så langt råd er bør en jobbe med arketyper. Dukkene - personene - bør ha klare og grunnleggende menneskelige egenskaper."