Lillebror og Karlsson

Det manglende kildemateriale begrenser muligheten til å gi en mer detaljert beskrivelse av figurene og produksjonen. Etter redaksjonens vurdering er det kulturpolitiske aspektet ved datiden av stor interesse. Det handler om det punktum som ble satt for det mangeårig arbeid med produksjon av figurteater under ledelse av Julian Strøm og etterfulgt av hans datter Birgit Strøm. Det må også nevnes at Elisabeth Strøm, søster av Birgit, medvirket i mange av produksjonene. Arbeidet startet på Folketeatret i 1953 og ble videreført i 1959 da Folketeatret ble slått sammen med Det Nye Teater til Oslo Nye Teater. I 1966 flyttet figurteatret inn i egne lokaler på Bymuseet på Frogner. Birgit Strøm ble kunstnerisk leder etter sin far. 

Figurspillerne hadde kjempet seg til skuespillerkontrakter ved Oslo Nye Teater som blant annet gav dem rett til turnétilegg. Etter 1968 ville daværende teatersjef Toralv Maurstad fjerne dette turnéillegget. Hovedgrunnen handlet om teatrets vanskelige økonomi, men forståelsen og interessen for figurteatrets egenart var ikke av høyt prioritert hos teatersjefen. Han betegnet figurspillere for "artister og gjøglere" (A. Helgesen 2003:358). Det ble ingen løsning på konflikten som endte med at figurspillerne måtte forlate sine jobber.

Vi viser til de andre figurene som er registrert produksjonen Karlsson på taket som er de to skurkene Kalle og Rulle.   

KILDER:

Denne konflikten er utførlig omtalt i Dr. Art-avhandlingen til Helgesen, Anne M. (2003): Animasjonen - Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk figurteaterhistorie, UiO. 

Giver: Oslo Nye Teater.

Transportert 15.03.2020.

Fotoet viser Lillebror og Karlsson sammen med sine respektive figurspillere og en gruppe barn. Her kan vi merke oss størrelsesforholdet mellom figurer, voksne spillere og barn. Figuren lengst mot midten må være Lillebror og figuren til høyre Karlsson. Begge hodene har en noe knudrete overflate som kan tyde på at de ble laget av pappmasjé. De har begge stor hårmanke av garn. 

Lillebror har genser og busker, muligens av fløyel, og dessuten har han ben og skinnsko på føttene. Det er ikke uvanlig at hanskefigurer har ben som henger utenpå drakten, det gir flere spillemuligheter. Et eksempel på dette er når en figur skal sette seg og dingle med beina over spillebrettet. Hendene til begge figurene er polstret for å gjøre dem større og dermed mer uttrykksfulle.  

Av fotoet ser vi kun overkroppen til Karlsson som er laget etter samme mal som Lillebror. Drakten til Karlsson er en rutete skjorte og bukse med seler.

Beskrivelsen er basert på foto. 

De to hanskefigurene ble bygget etter samme prinsipp; med en underdrakt tilpasset spillerens hånd og en overdrakt/et kostyme som beskrevet ovenfor. Hvordan håndstillingen var for disse to spillerne kan ikke sies med sikkerhet. Antydningen er at de har latt seg inspirere av Agnar og Jane Mykles bok Dukketeater! som ble utgitt av Gyldendal forlag i 1967. Dette var den første boken om dukketeater, rettet mot praksisfeltet, som ble utgitt i Norge. Den beskrev utførlig produksjon av hanskefigurer. 

Beskrivelsen er gjort på bakgrunn av foto.