Knappestøperen

Inngår i produksjon "Peer Gynt" (1978), Riksteatret og Tandarica Teater.

I 1978 markerte Riksteatret 150-årsfeiringen av Henriks Ibsens fødselsår (1828) med produksjonen Peer Gynt, framført med teaterfigurer, masker og skuespillere. Sceneversjon og regi var ved Margareta Niculescu og scenografi og figurdesign ved Elisabeta (Ella) Conovici. Produksjonen hadde premiere på Lillehammer 1. november 1978. Målgruppen var ungdom og voksne.

Denne produksjonen var et samarbeid mellom Riksteatret og Tandarica Teater. 

Informasjon

(Objekt ID 97886)
Objekttype Teaterfigur
Produksjonsdato 1. nov. 1978
Kategori Humanett
Størrelse Ca.195 - 200 cm.
Lisens

Riksteatret.

Copyright. 

Les mer

I forestillingsprogrammet skrev regissør Margareta Niculescu blant annet dette:

"Veien man har forsøkt å gå kan ikke kalles realistisk eller naturalistisk, surrealistisk eller abstrakt teater - det er ikke østeuropeisk teater, ikke vesteuropeisk teater, ikke kontinentalt, atlantisk eller alpint teater. Man har forsøkt ganske enkelt å lage teater. Om mulig godt. Om mulig sant. Det er takket være nybrottsarbeidet fra Riksteatrets side, under Gudrun Waadelands ledelse - hvor denne dukketeatergruppen debuterte for to år siden med barneforestillinger - at man nå lanserer dukketeater for et voksent publikum."

Knappestøperen ble spilt av Knut Alfsen, som vises på et gruppefoto hvor teaterfiguren er i bakgrunnen. Redaksjonen regner med å kunne supplere med flere foto etterhvert.  

Sceneweb viser til de andre teaterfigurene som er registrert fra produksjonen Peer Gynt. Disse er Peer Gynt, Mor Åse, Den grønnkledde, troll med tre hoder, Dovregubben og passasjeren.

KILDER:

Riksteatrets arkiv. Program fra produksjonen

Mona Wiigs private arkiv

Anmeldelse i Aftenposten 3. november 1978

Giver: Riksteatret. Mona Wiig. 

Transportert 11.11.2019.

Materialtyper

Knappestøperen var en humanett, som de andre hovedskikkelsene i produksjonen. Hodet til teaterfiguren ble laget av isopor og forsterket med bomullsgas og lim og til slutt malt i en lys farge. På hodet hadde Knappestøperen en stor og bredbremmet hatt som skjulte store deler av ansiktet. Karaktertrekkene var diffuse. Klesdrakten besto av to lag; en stor, vid og fotsid kjortel, og en overdrakt som var dypt utringet foran på brystet. Den hadde ermer som rakk til albuen. Stoffene i begge draktene var av strie.

Konstruksjon/teknikk

Konstruksjonen var en humanett hvor figurspilleren var inne i selve teaterfiguren/drakten med figurens hode på sitt eget hode. Sikten for figurspilleren var redusert og det samme var hans naturlige hodebevegelser. De spillemessige utfordringene ble å utforske mulighetene som disse kontrastene gav mellom hodet og resten av kroppen. Det var også mulig å bruke disse kontrastene for å fremheve komiske og groteske uttrykk.

Annen info

Aftenposten skriver blant annet dette i sin anmeldelse, publisert 3. november 1978:

"Inne i dukke-Peer er det rumeneren Justin Grad tilbringer kvelden - en av Romanias best kjente dukkespillere. Det er ikke til å unngå at man mest imponeres over den fysiske og den sproglige innsats - hans bevegelser er koordinert med replikker på et sprog han ikke kan skjønne så alt for mye til. Men hele dukketeatrets ensemble - Knut Alfsen, Pål Brantzeg, Marianne Edvardsen, Stein Grønli, Christine Stoesen og Anne Stray - gjør en imponerende innsats i det nitidige arbeid det må ha vært å sette denne forestillingen sammen. Steinar Ofsdal har skrivet stemningsskapende musikk til, og Toril Gording og Noralv Teigen får glede av å synge to av Peers monologer."

Tilknyttet (4)
Elisabeta Georgeta Conovici (person) – Designer, Scenograf
Riksteatret (organisasjon) – Opphavsperson
Teatrul Tandarica (organisasjon) – Opphavsperson
Peer Gynt (produksjon) – Humanett
Det finnes ingen vedlegg tilhørende dette objektet. Om du har bilder eller andre relevante vedlegg, kan du sende disse til oss på e-post: redaksjon@sceneweb.no
Rapportér feil eller mangler