Dovregubben

Riksteatret søkte forsterkninger og kompetanse innen figurteater fra Tandarica-teatret i Bucuresti ved regissør Niculescu, scenograf Conovici og skuespillet/figurspiller Justin Grad. Både regissør og scenograf hadde tidligere samarbeidet med Riksteatrets dukketeater i produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne (1976). For Riksteatrets elever i figurspill (dengang kalt dukketeater) var prøveperioden også en opplæring i ulike former for figurspill/skuespill.

Dovegubben ble spilt av Stein Grønli.

Sceneweb viser til de andre teaterfigurene som er registrert fra produksjonen Peer Gynt. Disse er Peer Gynt, Mor Åse, Den grønnkledde, troll med tre hoder, Knappestøperen og passasjeren.

KILDER:

Mona Wiigs private arkiv

Riksteatrets arkiv

Anmeldelse i Aftenposten 3. november 1978

Giver: Riksteatret. Mona Wiig.

Transportert 11.11.2019

Hodet til Dovregubben ble skåret ut i isopor og forsterket med tynt papir og trelim. En liten krone var plassert skjevt på hodet hans, en komisk effekt i forhold til det store hodet og figuren forøvrig. Øynene satt langt oppe, nærmest i pannen. De var uthulet og malt mørke med sorte kuler til pupiller. Tynne stive pinner illuderte et glissent og stivt skjegg. Skjeggstubbene hadde varierende lengde, fra 15 til 25 cm. Den brede kjeften hadde noen synlige tenner i venstre munnvik. Drakten til Dovregubben var av striestoffer og dekorert med store gylne mynter. 

Dovregubben var konstruert som en humanett med hodet til teaterfiguren festet på skuespillerens/figurspillerens hode. Dovregubben ruvet både i høyde og bredde (ca. 190 cm høy). Gjennom halsen til Dovregubben kunne figurspilleren se og orientere seg på scenen. Sikten var liten, hodet var stort og tungt, og det kunne også bli varmt i hodet. Kontrasten mellom det store hodet, den tykke halsen, de stive, klossete bevegelsene og kroppens mer dynamiske gester og geberder passet denne skikkelsen.

I et intervju med Aftenposten, skrevet av Celine Wormdal, og publisert 25. oktober 1978, sa regissør Margareta Niculescu blant annet dette:

"Vi har kuttet i teksten og kastet litt om på scenene, men har ellers beholdt Ibsens tekst som den er. Her har jeg hatt et nært samarbeid med Rønnaug Alten, problemet var nemlig at jeg har arbeidet med en gammel fransk oversettelse, Prozors, som er på prosa. Etterpå måtte vi prøve å gjenfinne de samme setningene i Ibsens egen tekst. Det er to skuespillere som framfører den, Toril Gording og Norvald (Scenewebs korreksjon: Noralv) Teigen, og de står på scenen hele tida. Mens rollene rent fysisk levendegjøres av seks norske og en rumensk dukkespiller. Skjønt de har tekster i enkelte scener."