Prinsesse

Inngår i produksjon "Grimsborken"

Prinsesse var teaterfigur i produksjonen Grimsborken basert på folkeeventyret med samme tittel av Asbjørnsen og Moe. Dramatiseringen av eventuyret var ved Stein Kiran og Knut Wiulsrød og regien ved Erik Solbakken. Hans Petter Harboe hadde ansvar for scenografien og Mona Wiig for design og realisering av teaterfigurene. Premieren fant sted på Bymuseet på Frogner, 18. mars 1986. 



Informasjon

(Objekt ID 96771)
Objekttype Teaterfigur
Produksjonsdato 18. mar. 1986
Kategori Marott
Emneord Barn
Størrelse Ca. 60-65 m.
Lisens

Oslo Nye Teater har opphavsrett til teaterfigurene og de finnes på Trikkestallen.

Les mer

Grimsborken var en oppsøkende produksjon som var beregnet for barn fra 4 år. Kari Noreger assisterte Mona Wiig med produksjonen av teaterfigurene. 

Se forøvrig de andre teaterfigurene i oppsetningen Grimsborken som er registrert i databasen som er  Prinsesse. 

Prinsesse ble spilt av Stein Kiran

Kilder:

Mona Wiigs private arkiv.

Giver:

Oslo Nye Teater. 

Mona Wiig, transportert 23.01. 2020.

Materialtyper

Hode til prinsessen var skåret ut i isopor og forsterket (kasjert) med bomullsgas og trelim i flere lag. Denne overflaten ble så sparklet og pusset med sandpapir for så å bli malt. Håret var lange gule tråder formet i løkker som beveget seg lett. Øynene var halve trekuler som var malt sorte. Prinsessen hadde en stor turkis 'dusk' av tyll midt oppe på hode som var stort i forhold til kroppen. Kroppen var stutt, kjolen var av rynket tyll og fargen var gul. Armene hang ned til kjolekanten og beine dinglet under kjolen. 

Konstruksjon/teknikk

Konstruksjonen til prinsessen var enkel med en rundstokk festet i figurens hode og et skulderparti med hull i midten, tilpasset stangen fra hode. En sperre eller blokkering i form av en ring eller lignende holdt skuldrene på plass, men de kan dreies rundt sin egen akse. Ytterst på skuldrene var figurens armer festet. Ermene til prinsessen var av tekstil dekket med tyll. Små hender stakk ut fra de to armene. Både kjolen og ermene var så vide at figurspilleren vekselsvis kunne bruke den ene hånden for å spille med figurens høyre eller venstre arm og hånd. To små bein hang løse festet til underkjolen. Denne enkle konstruksjonen brukes både for stangfigurer og marotter.

Tilknyttet (4)
Hans Petter Harboe (person) – Scenograf
Mona Wiig (person) – Designer, Figurmaker
Oslo Nye Teater (organisasjon) – Opphavsperson
Grimsborken (produksjon) – Marott