Væren

På den første turneen i 1976 ble Væren spilt av den rumenske skue-/  figurspiller Constantin C. Popovici. På den andre og tredje turneen ble den spilt av Stein Grønli.  

Teater Tandarica inviterte produksjonen på gjestespill i desember 1977 (8.-18.). Det ble spilt fire forestillinger i Bucuresti, tre i Brasov og tre i Sibiu.NRK-barne TV gjorde opptak av denne produksjonen. 

Vi viser til de andre teaterfigurene i produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne.De som er registrert i databasen er: Den lille jenta, Bjørnen, Kråka, Reven og Slettetrollene.

Kilder: Riksteatret. Program fra produksjonen. Anmeldelse av produksjonen i Sunnmørsposten (1976). Mona Wiigs private arkiv.

Giver: Riksteatret. Mona Wiig.

Transportert 21.11. 2019.

Hode til Væren var formet i tre med to store framtredende horn som var 'krøllet' bakover. Høgst sannsynlig var hornene skåret ut i finer og trukket med et tynt lag med skumgummi og deretter dekket med en tekstil - et stoff i gull. Hornene var dekorert med sorte striper som var tvinnet rundt hornene. Rundt hele bakhodet hadde Væren 'pels' av mørkebrunt garn.

Ansiktet til Væren var hvitmalt som de andre dyrene i produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne. 'Skjelettet' til Væren var dekket av garnbunter som var tvinnet og hang ned. Garnet var farget mørk brunt og gammelrosa. Kroppen var forholdsvis liten sammenlignet med hode og hornene.   

Beskrivelsen er gjort på bakgrunn av foto. 

Værens konstruksjonen var enkel. En stang var festet i hodet til væren som figurspilleren kunne holde i. Kroppen hadde et stivt ryggstykke med en stang i  for å kunne kontrollere kroppen. Figurspilleren hadde m.a.o. to stenger til å holde/spille med Væren. Hornene kunne bøyes framover.

Beskrivelsen er gjort på bakgrunn av foto.  

I Riksteatrets programmet skriver regissør Margareta Niculescu: "Men den virkelige dialogen finner sted i den mørklagte salen, under følelsesmessige spenninger, der barnet og marionetten gjennomlever sine historier - både morsomme og triste - med et engasjement som ikke er til å gjenskape. Vi vet at for barnet eksisterer det ikke noe skille mellom fiksjon og virkelighet. For barnet er det som hender på scenen like sant som virkeligheten selv." (Programreaksjon Jan Føyner).

Sunnmøre Arbeideravis skriver følgende:"Det er virkelig en milepel når Riksteatret nå er kommet i gang med et reisende dukketeater. Vi håper og tror at denne form for teaterkontakt for små barn vil legge igjen spirer som Riksteatret om en del år vil kunne høste fruktene av gjennom større oppsltuning om teater generelt. Dette er en ypperlig profesjonell forestilling som i alle faser er blitt lagt tilrette og gjennomført av kunstnere som kjenner sitt fag. Det hadde nok ikke lite å si at Riksteatret var så heldig å få hjelp fra noen av Romanias fremste kunstnere på dette området." (th.d., 11. 10. 1976).