Bjørnen
Inngår i produksjon "Østenfor sol og vestenfor måne" (1976), Riksteatret
Bjørnen var en av karakteren i produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne. Claude Morrand (fransk) gjorde en fri bearbeidelse av det norske folkeeventyret med samme tittel. Oversettelsen fra fransk til norsk ble gjort av Svein Selvig. Scenograf og designer var Elisabeta G. Conovici og regissør var Margareta Niculescu. Østenfor sol og vestenfor måne hadde premiere 4. oktober 1976 i Kristiansund.
Denne produksjonen var en milepel i Riksteatrets historie. Den markerte åpningen av en egen scene for et reisende figurteater som dengang ble kalt Riksteatrets dukketeater.
Informasjon
(Objekt ID 95226)| Objekttype | Teaterfigur |
| Produksjonsdato | 4. okt. 1976 |
| Kategori | Håndfigur, Stangfigur |
| Emneord | Eventyrfigur |
| Størrelse | Ca. 40 cm. |
| Lisens | Riksteatret. Copyright. |
Produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne handler om den lille eventyrjenta fra den store dype skogen. Hun begir seg til verden ende for å befri den forheksede gutten fra Havtrollet som har forvandlet ham til en bjørn.
På den første turneen ble Bjørnen ble spilt av Christine Stoesen, på den andre ble den spilt av Marianne Edvardsen, og tredje av Christine Stoesen.
Teater Tandarica (Romania) inviterte produksjonen på gjestespill i desember 1977 (8.-18.). Det ble spilt fire forestillinger i Bucuresti, tre i Brasov og tre i Sibiu.NRK-barne TV gjorde opptak av denne produksjonen.
Vi viser til de andre teaterfigurene i produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne. De som er registrert i databasen er: Den lille jenta, Kråka, Slettetrollene og Havtrollet.
Kilde: Riksteatret. Program fra produksjonen. Anmeldelse av produksjonen i Romsdalsposten (1976). Mona Wiigs private arkiv.
Giver: Riksteatret. Mona Wiig.
Transportert 21.11. 2019.
Hode til Bjørnen ble skåret ut i tre. I ansiktet hadde den en sort snute og sorte runde øyne med markerin. Kroppen ble laget av tekstil bestående av en underdrakt som var sydd for å tilpasse figurspillerens spillerens hånd. På overdrakten var det festet små bunter av garn - tett i tett. De var lyseblå og hvite og skulle illudere pels.
Bjørnen var en kryssning mellom en håndfigur og en stangfigur. Tyngden på hodet gjorde at Bjørnen fikk en langsommere bevegelse som var tilsiktet. Figurspilleren holdt kroppen til Bjørnen med den ene hånden og i stangen fra Bjørnens hode med den andre. Det var et ledd mellom hode og kropp slik at Bjørnen kunne bevege de to kroppsdelene uavhengig av hverandre.
Romsdalsposten skriver følgende: "Fargesprakende dukketeaterforestilling. Vi har måttet gi oss over i beundring for Riksteatrets dukketeater, som hadde generalprøve i Festiviteten i Kristiansund i går. Og i dag er det Norgespremiere, og vi vil bare si med en gang at Festiviteten igjen bør fylles av barn og voksne. Allerede fra åpningen fikk dukkene kontakt med barna ved presentasjon foran kulissene, - og barna aksepterte at det er menneskene som står bak og beveger dukkene." (Bjørn Monge, 4.10. 1976).
| Elisabeta Georgeta Conovici (person) | – Designer, Scenograf |
| Riksteatret (organisasjon) | – Opphavsperson |
| Teatrul Tandarica (organisasjon) | – Opphavsperson |
| Østenfor sol og vestenfor måne (produksjon) | – Stangfigur |